Redigerer Sylinderlås (avsnitt)

==Mekanisme==
Nesten alle sylinderlåsmekanismer lades ved å manipulere en hendel kalt [[hevarm]] eller ladearm festet til et sluttstykke. Sluttstykket er mer eller mindre sylindrisk og kan føres fram og tilbake i en [[glidekasse]]. Når sluttstykket er i bakre stilling er den bak patronene i magasinet. I fremre stilling ligger det over magasinet og fronten på sluttstykket utgjør bakveggen til kammeret. Alle sylinderlåsmekanismer har et eller annen låsesystem som låser sluttstykket mot kammeret i fremre stilling, slik at det ikke kastes bakover når skuddet avfyres. Et [[fjær]]belastet [[tennstempel]] sitter i selve sluttstykket og fyrer av patronen når avtrekkeren presses bakover.

===Normaltrekk===
Sluttstykket låses opp ved å løfte hevarmen opp. Dette vir sluttstykket slik at låseklakker i sluttstykket føres ut av spor frest inn i glidekassen. Sluttstykket kan deretter trekkes tilbake og eventuelt kaste ut en [[tomhylse]], før det føres frem, tar med seg en patron fra magasinet og låses mot kammeret ved at ladearmen føres ned igjen. Det finnes også sylinderlåsmekanismer med rettrekk. Hos disse vil hevarmen først vri sluttsykket eller vippe det ut av låseposisjonen, slik at den deretter kan skli bakover. En [[utstøter]] tar tak i [[Patron (ammunisjon)|patronen]] som allerede er i kammeret og trekker den tilbake sammen med sluttstykket, og kaster patronen ut av sluttstykkesporet. En fjær i bunnen av magasinet fører en ny patron opp i posisjon mellom sluttstykket og kammeret. Når sluttstykket føres fremover, presses patronen inn i kammeret. Når hevarmen senkes, vris låseklakkene tilbake på plass i sine spor og låser mekanismen, slik at neste skudd kan avfyres. Bevegelsen av sluttstykket klargjør også [[tennstempel]]et for nytt anslag.

===Rettrekk===
[[Fil:Culasse M1889 M1911 Mq31.jpg|thumb|right|Sluttstykket fra tre forskjellige [[Schmidt–Rubin]]-rifler. Ved å trekke ladearmen bakover vris selve sluttstykkehodet slik at låseklakkene slipper glidekassen]]
Enkelte riflemodeller er bygget slik at ladearmen ikke trenger å løftes, men trekkes rett bakover. Den kanadiske [[Ross rifle]] og de sveitsiske [[Schmidt–Rubin]]-riflene og [[Karabiner Modell 1931]] og flere av de millitære [[Østerrike-Ungarn|østerriksk-ungarske]] Mannlicher-riflene var alle rettrekkere.

På rettrekkere er ikke hendelen som brukes til lading en fast del av sluttstykket, men er hengslet mot låseklakkene. Den første del av trekket bakover løsner låseklakkene, og sluttstykket trekkes deretter bakover på vanlig vis. Når sluttstykket skyves fram igjen, dyttes løseklakkene på plass i spor i glidekassen, og låser sluttstykket mot kammeret.<ref>{{Kilde www|tittel=The Schmidt-Rubin 1889|url=http://www.swissrifles.com/sr/|verk=The Schmidt-Rubin Series|utgiver=Swissrifles.com|besøksdato=2017-11-03}}</ref>

De fleste rettrekkere har avfyringsmekanisme uten [[Hane (våpendel)|hane]],{{trenger referanse}} mens noen modeller er haneavfyrte (hvilket vanligvis gir lengre [[slagtid]]).