Redigerer Sykkel (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Bicycle evolution-numbers.svg|thumb|right|400px|Utviklingslinje for sykler.]]
[[Fil:Velosiped.jpg|thumb|Velosiped. <small>Foto: Jarvin.</small>]]
Sykkelen som oppfinnelse kan ikke krediteres én bestemt person. Det foregikk en utvikling hvor pedaler, kjedetrekk og gir ble tilføyd sparkesykkelen, som var den første konstruksjonen som lignet nåtidens sykler.

==== Sparkesykkel ====
Det er heller ikke sikkert hvem som oppfant sparkesykkelen. Det finnes angivelig tegninger laget av [[Leonardo da Vinci]]-eleven [[Giacomo Caprotti]] som forestiller en sykkel, men det er omstridt hvorvidt det er en forfalskning og om konstruksjonen faktisk kunne fungere som en sykkel. Andre kilder angir [[greven av Sivac]] som oppfinneren, da han i [[1791]] skal ha konstruert en sparkesykkel, men teorien er omstridt.

[[Fil:Ravensburg Rutenfest 2005 Festzug Draisine.jpg|thumb|left|Modell av [[Karl Drais|Karl von Drais]]' «[[løpemaskin]]» fra [[1817]].<br /><small>Foto: Andreas Praefcke.</small>]]

Langt mer pålitelige er beretningene om [[Tyskland|tyske]] [[Karl Drais|Karl von Drais]], som i [[1817]] fant opp det som skulle bli kalt «[[dresin]]en». Her var det snakk om en tohjulet sparkesykkel hvor syklisten satt overskrevs og sparket seg frem ved å sette bena på bakken. Denne sykkeltypen ble angivelig produsert i flere tusen eksemplarer.

==== Den første pedaldrevne sykkel ====
Den første pedaldrevne sykkelen ble konstruert av [[Skottland|skotten]] [[Kirkpatrick Macmillan]] i [[1839]]. Pedalene dro bakhjulet rundt ved hjelp av strenger og hadde ikke noe kjede. Denne typen ble plagiert av mange, men slo ikke bredt igjennom.

==== Velosiped ====
{{utdypende|Veltepetter}}
Rundt [[1860]] satte en [[Frankrike|franskmann]] pedaler rett på forhjulet. For å kunne kjøre raskere, økte man størrelsen på forhjulet, og dermed ble den karakteristiske «[[veltepetter]]en» (velosipeden) utviklet. Velosipeden ble svært utbredt, men sykkelen var ennå hovedsakelig et redskap for den øvre middelklassen. Ordet «velosiped» kommer fra fransk, sammensatt av de latinske uttrykkene ''velox'' (hurtig) og ''pes'' (fot).<ref name=ordbok/>

==== «Sikkerhetssykkelen» ====
Sykkelen med kjedetrekk til bakhjulet ble funnet opp i [[1879]], men ble først utviklet i en populær utgave i [[1885]]. Denne typen var langt lettere å stige på og av enn velosipeden, og ble derfor kjent som «sikkerhetssykkelen». Ved å bruke forskjellig størrelse på kjedets tannhjul var det fortsatt mulig å holde høy fart. Det er grunnkonstruksjonen av denne sykkeltypen som stort sett tilsvarer dagens sykler.

Engelskmannen [[Joseph Lucas]] konstruerte i 1879 en oljelykt som kunne monteres på akslingen. Den ble kalt en navlykt og var den første egentlige sykkellykten. Mange forskjellige løsninger dukket etterhvert opp, og både stearin- og karbidlykter ble brukt før den første elektriske lykten så dagens lys i USA i [[1898]].

Da pedal og kjede var blitt oppfunnet, var det i starten av [[1896]] registrert hele {{formatnum:4296}} [[patent]]er relatert til sykler. Sykkel[[aksje]]r ble så etterspurt at ''[[Financial Times]]'' opprettet en egen, daglig spalte for disse. Aksjene gikk 260 % opp før den britiske [[konjunktur|sykkelboblen]] sprakk. Mer enn 80 % av de involverte virksomhetene gikk [[konkurs]], men sykkelteknologien levde videre.<ref>Ina Vedde-Fjærestad: «En boble som kan sprekke», ''[[Bergens Tidende]]'' 8. mars 2021</ref>

==== Sykkelproduksjon i Norge ====
[[Fil:156. Prins Harald og Prinsessene Ragnhild og Astrid - no-nb digifoto 20150727 00117 bldsa pk kgl0046.jpg|miniatyr|[[Harald V|Prins Harald]] og [[Ragnhild, fru Lorentzen|Prinsessene Ragnhild]] og [[Astrid, fru Ferner|Astrid]], 1939]]
[[Norsk sykkelproduksjon|Produksjonen av sykler i Norge]] begynte på 1890-tallet. Det er registrert over 1300 norske sykkelmodeller, men det antas at det kan ha blitt laget så mange som 2000 forskjellige modeller. I de drøyt hundre årene det ble laget sykler i Norge har det vært mellom 300 og 400 sykkelfabrikker.<ref name=dn/> Det er ikke blitt produsert sykler i Norge siden år 2000 da [[Den Beste Sykkel|DBS]]-fabrikken i [[Sandnes]] ble lagt ned, og det meste av produksjonsutstyret ble solgt til Brasil.

Noen norske sykkel-merker:

* [[Den Beste Sykkel|'''DBS''']] (Den Beste Sykkel) - Produsert av [[Jonas Øglænd]] i [[Sandnes]]
* '''Svithun''' - Varemerke for [[Maskinhuset]] i Stavanger, brukt på sykler solgt av bl.a. [[Gresvig]], [[G-Sport]]
* '''Vello''' - Brukt på sykler solgt gjennom [[Samvirkelag|Samvirkelagene]]
* '''Trygg''' - Montert av Helleberg på [[Lillehammer]]
* '''Diamant''' -  Opprinnelig produsert av A. Gresvig i [[Oslo]]
* '''Eiker''' - Brukt på sykler sammensatt og solgt gjennom [[Mjøndalen]] sport

=== Sykkelen i samfunnet ===
Allerede fra begynnelsen av det 20. århundre ble sykkelen populær også blant andre enn den øvre middelklassen, selv om prisen for en sykkel oversteg månedslønnen for en ung pike på landet.

Sykkelen gav større bevegelsesfrihet i forhold til offentlige framkomstmidler som trikk, tog og buss. Da bil ikke var økonomisk mulig for så mange, var sykkelen det opplagte midlet til både person- og varetransport. Populariteten steg i en slik grad at trafikkbildet i byene var fullstendig preget av sykler fra 1920 til 1950.

Under [[andre verdenskrig]] {{nowrap|(1940&thinsp;–&thinsp;1945)}} var bensinen rasjonert, og dette økte sykkelens betydning som transportmiddel. Sykkelen ble det viktigste transportmidlet og spilte en meget viktig rolle i tidens varetransport.

Først fra midten av 1960-årene ble bilen så utbredt at sykkelen kom til å stå i skyggen av biltrafikken. Sykkelbruken dalte i samme takt som biltrafikken vokste. Denne utviklingen varte helt frem til midten av 1970-tallet, da [[oljekrisen]] og en sterk [[Miljøbevegelsen|miljøbevegelse]] var med på å gjøre sykkelen populær igjen.