Redigerer Sygard Grytting (avsnitt)

== Gjestetradisjon ==

I 1343 møttes noen av landets mektigste menn i ”suemfstofuonne j Grytingh a Frone sydra gardenom ” (dvs. svevnstova på Sygård Grytting på Fron). Det gjaldt deling av en stor arv, der barnebarnet til kong Håkon V Magnusson, baron Sigurd Haftorson fra Sudrheim, var den ene arveparten. 

I 1775 beskrev historiker Gerhard Schøning ganske detaljert en usedvanleg bygning i tre etasjer på Grytting som ”berettes at have tient til kloster”. I 1785 skrev prost Hiorthøy om munkekloster både på Grytting og nabogården Rolstad. I dag mener fagfolk at det var valfarten av pilegrimmer (munkar) til Nidaros som skapte denne tradisjonen.. 

Svevnstova/ ”klosteret”/ middelalder herberget ble borte for allmenheten i 200 år fordi prosten i 1785 skrev at bygningen er ” for nogle år siden nedrevet”. Omkring 1780 ble hele tunet på Sygård Grytting flyttet høyere opp på eiendommen. Prosten var ikke kjent med at storloftet fra middelalderen ble bygget om i det nye tunet, slik tradisjonen var på gården. Først i 1985 undersøkte riksantikvaren ved Arne Berg bygningen, og fant ut at den hadde finndalslaft (dvs. fra før svartedauden i 1350) og at dimensjonen var landets største loft fra katolsk tid. Det kan vanskeleg tenkes at det var flere slike store loft på samme gård uten at det ble nevnt i 1775. 
[[Fil:Brosjyre1920.jpg|thumb|Brosjyre fra Grytting Pensjonat 1920]]
De største forandringene i 1780 med middelalderherberget på Grytting var svalgangen og tredje etasjen, samt vinduer og dører. 

Fra 1917–1958 var det pensjonatdrift i nedre hovedbygningen som i dag er historisk hotell. De markedsførte da ”ren luft, rent drikkevann, vel-laget og kraftig kost fra gårdens egen produksjon og naturskjønne omgivelser”. 

=== Gårdsnavn ===
Grytting er ifølge Oluf Rygh dannet av gammelnorsk grjot som betyr stein og avledningsending. Endingen kan være –vin, som betyd eng, slette. Altså stein-slette. Vin-navnene blir regnet å være fra folkevandringstiden 200-400 e.Kr. Grytting er det eldste navnet i grenda Ryssland som har et særdeles rikt oldtidsfunn fra 300.e.Kr. 

I tidlig middelalder er Grytting to gårder; Sygård og Nordgård. Sygård betyr altså søre gården og opptrer skriftlig i 1343 slik; ”grytingh a frone sydra gardenom”. I muntlig tale blir stort sett bare Grytting brukt.

Den doble konsonanten (tt) dukker opp skriftlig på 1500-tallet og er nok dansk påvirkning.