Redigerer
Swami Sri Ananda Acharya
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Sri Anandas liv == Sri Ananda ble født i byen [[Hugli-Chinsurah]], 40 km nord for [[Kolkata]] i [[Vest-Bengal]] i [[India]] som eldste sønn av Sauravamayi og Gobardhan Baral. Han ble en [[sannyasin]] allerede i tidlig ungdom, men under påvirkning fra sin åndelige lærer Swami Sivanarayana Paramahamsa, studerte han filosofi og avla magistergrad i logikk ved [[Universitetet i Calcutta]]. I 1910 ble han utnevnt til professor i logikk og filosofi ved [[Maharajas College]] i Burdwan. I 1912 reiste han til Europa for å lære Vestens mennesker «Shanti Veda – Fredens Visdom». Han holdt en rekke forelesninger på universiteter og høyskoler i [[London]], [[Oslo|Kristiania]] og [[Stockholm]] om Indias gamle filosofi og livsvisdom, og han var den første inder som ga en systematisk fremstilling av indisk filosofi i Vesten.{{Sfn|Pettersen 2018|s. 311}} I Norge besøkte han bl.a. Telemark, Hardangervidda, Valdres, Gudbrandsdalen og Jotunheimen, før han i 1917 dro til Alvdal (den gang Lille Elvedal) i Nord-Østerdalen og bosatte seg på ei seter på Tronsvangen oppunder fjellet [[Tron (fjell)|Tron]].{{sfn|Pettersen 2018|s. 136}} Dette stedet kalte han Gaurisankarseter – oppkalt etter [[Gaurisankar]], et av de høyeste fjellene i [[Himalaya]]. Her bodde han fram til fredsdagen 8. mai 1945 da han i samme time som freden ble forkynt over hele verden, gikk inn i en tilstand som i India kalles [[Samadhi (buddhisme)|samadhi]] og etter en periode på over tre uker «forlot sitt legeme for godt». Han ble erklært død den 13. juni 1945. Hos seg på Gaurisankar hadde han også boende to engelske damer – miss Amy L. Edwards (1878–1947) og miss Ellen Margareth Jewson (1879–1954).{{sfn|Pettersen 2018|s. 137, 177}} I tillegg hadde han den norske ingeniøren [[Einar Beer]] (1887–1982) boende der. Beer hadde møtt Sri Ananda i Kristiania i 1915 og ble grepet av hans filosofi. Han forlot sin velsituerte, borgerlige tilværelse og bosatte seg sammen Sri Ananda på Tronfjell. Einar Beer opprettet i januar 1975 Swami Sri Ananda Acharya Stiftelse for å føre Sri Anandas livsverk og ideer videre – blant annet ideen om et fredsuniversitet på Tronfjell. I Alvdal var Sri Ananda blant annet i nær kontakt med forfatteren [[Arne Garborg]] som periodevis bodde med sin hustru på Kolbotn ved [[Savalen]] i Alvdal fram til sin død i 1924.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rønningen, Ove | utgivelsesår = 2003 | tittel = Trondfjellet | isbn = 8299356911 | forlag = A.D. Østigaard | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062401045 | side = }}</ref> Både Garborg og forfatteren, presten og anarkisten [[Ivar Mortensson-Egnund]] fra Alvdal oversatte Sri Anandas dikt til bokmål og nynorsk, og bidro også til oversettelse av gamle indiske skrifter (Ramayana) som Sri Ananda først hadde oversatt fra sanskrit. Sri Ananda ble naturlig nok en svært særpreget person i den lille Alvdalsbygda når han med sin store turban kom ridende på sin hvite hest Valkari (uttales Bålkari). Men han var ingen fjern og opphøyet filosof – han var svært folkekjær og hadde mye besøk, bl.a. tok han ofte imot skoleklasser i sitt hjem og trakterte barna med boller og kakao. Sri Ananda er gravlagt på Tron i ca. 1400 meters høyde over havet, nedenfor Trontoppen og med utsikt mot Snøhetta og Savalen. I 1979 reiste Einar Beer et minnesmerke over Sri Ananda på Flattron (1300 moh.) på Tronfjell ved det stedet der Fredsuniversitetet er planlagt.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon