Redigerer Svingekrets (avsnitt)

==Strøm og spenning==

[[Fil:Low_cost_DCF77_receiver.jpg|left|thumb|300px|En svingekrets som består av en [[spole (induktans)|spole]] og en [[kondensator (elektrisk)|kondensator]] i et [[radiostyrt ur]].]]

Til hvert tidspunkt er ladningen ''Q'' på kapasitansen og spenningen ''V<sub>C</sub>&thinsp;'' over den forbundet ved ligningen ''Q'' = ''CV<sub>C</sub>''.  Når ladningen varierer med tiden, vil det tilsvare at det går en [[elektrisk strøm]]

: <math> I = {dQ\over dt} = C{dV_C\over dt} </math>

i kretsen. Den går gjennom kapasitansen som en [[Maxwells forskyvningsstrøm|forskyvningsstrøm]]. Ved [[Elektromagnetisk induksjon#Induktans eller selvinduksjon|selvinduksjon]] oppstår det dermed også en spenning

: <math> V_L = L{dI\over dt} = LC{d^2 V_C\over dt^2} </math>

over induktansen ''L''.

Ifølge [[Kirchhoffs lover#Kirchhoffs spenningslov|Kirchhoffs spenningslov]] må summen av disse to spenningen oppfylle <math> V_C + V_L = 0 </math> så lenge kretsen ikke er tilknyttet en ekstern spenningskilde. Det resulterer i [[differensialligning]]en

: <math>  LC{d^2 V_C\over dt^2} + V_C = 0 </math>

som er den samme «svingeligningen» som beskriver bevegelsen til en [[harmonisk oscillator]]. Spenningen over kapasistansen kan derfor skrives som

: <math> V_C(t) = V_m\sin\omega_0 t </math>

der ''V<sub>m</sub>&thinsp;'' er en integrasjonskonstant, og man har valgt tidspunket ''t'' = 0 der denne spenningen er null. Konstanten

: <math> \omega_0 = \sqrt{1\over LC} = 2\pi f_0 </math>

er vinkelfrekvensen for denne svingekretsen.<ref name = Bugge>F. Bugge, ''Lærebok i Radio'', Aschehoug & Co., Oslo (1940).</ref>