Redigerer Sverresborg i Bergen (avsnitt)

==Bygningens historie==
Borgen i Bergen ble oppført på den høyeste knausen på Holmen etter [[slaget ved Fimreite]] i [[1184]]. Borgen var antakelig bygget med [[ringmur]]er i stein, mens mange bygninger innenfor murene høyst sannsynlig var bygget i [[tre]]. Borgen var sterk, men underbemannet, og i [[1207]] inntok [[bagler]]ne den og rev den ned. Den ble gjenoppbygget i første del av [[Håkon Håkonsson]]s regjeringstid etter den store [[bybranner i Bergen|bybrannen]] i [[1248]]. I [[1477]] klaget bymennene over at [[hanseatene]] rev ned borgmurene.

Mye av restene vi finner etter borgen i dag, er fra [[1600-tallet]]. Borgen ble da utstyrt med [[voll]]er, [[skanse]]verk og to batterier som ledd i en betydelig utbygging av Bergenhus som festning. Sverresborg ble brukt under [[Slaget på Bergens våg|slaget på Vågen]] i [[1665]]. Blant andre [[generalmajor]] Jacob von Wilster<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Peter_Jacob_Wilster</ref> tegnet kart tidlig på [[1700-tallet]] som viser at det var sammenhengende festningsverk fra Bergenhus over Koengen til Sverresborg.

Sverresborgs siste kjente viktige utbygging ble utført tidlig på [[1800-tallet]], og festningsmessig ble borgen adskilt fra Bergenhus i første halvdel av 1800-tallet.

=== Sverresborg park ===
I [[1830-årene]] ble det anlagt en [[park]] på området. I parkområdet fant og identifiserte snegleforskeren Joachim Friele i [[1853]] de første eksemplarer av [[rødskogsnegl]] (''arion rufus'') i Norge.<ref>http://www.festningsverk.no/index.php/template-features/festninger/bergenhus-festning</ref>

Kommandant på Bergenhus, Carl von und zu Mansbach,<ref>https://snl.no/Carl_von_und_zu_Mansbach</ref> sørget for utplanting av trær, og fikk et idyllisk parkanlegg åpnet for publikum. Slik ble Sverresborg den første offentlige parken i Bergen. «Vaar Stads største Prydelse. Ingen Stad i Norge, ei heller Sverige og Danmark har en Lysthave som denne», skrev [[avis]]en ''Den Bergenske Mercur''<ref>Den Bergenske Merkur : Politisk, samt Skibsfarts- Handels- og Avertissements-Tidende - Nasjonalbiblioteket</ref> om Sverresborg i [[1837]]. Det inngikk i voldmestrenes kontrakt at de skulle drive en liten restaurasjon med servering til besøkende. [[Underoffiser]]slønnen var så lav at de var avhengige av biinntekter. I vollmesterboligen fra [[1720]] var det servering. Lagerplass var det i «kong Sverres grav», en liten [[kjeller]] som Mansbach lot hugge ut til oppbevaring av [[dynamitt]]. Om [[søndag]]ene ble det fra tidlig 1840-tall arrangert store friluftsfester, kalt «Vauxhallkonserter» etter tilsvarende arrangementer i bydelen Vauxhall<ref>Gardens Vauxhall Pleasure Gardens (vauxhallandkennington.org.uk)</ref> i [[London]]. Adolph Berg beskrev en slik fra tiden rundt [[1870]], med kulørte papirlykter i trærne. Korgkoner solgte medbrakt brystsukker, [[fenalår]] med [[kringle]]r og hardkokte egg. I [[lysthus]]et, kalt «Sprinkelhuset», serverte jomfru Zahl fra Hamburgersmuget [[pølse]]r, [[øl]] og kaker. Brigademusikken underholdt frem til kvelden ble avsluttet med [[fyrverkeri]]. På Vauxhallkonserten [[22. juli]] [[1860]] avla [[Oskar II|kronprins Oscar Fredrik]] parken besøk sammen med [[amtmann]] Smit og ble hyllet med hurrarop. Et annet høydepunkt var sangerfesten den regnfulle juni [[1863]]. Da overvar over fem tusen fremmøtte en morgenkonsert i oppholdsvær. Og det var på Sverresborg at ''[[Marseillaisen]]'' første gang ble offentlig fremført i Bergen. Et gjestende fransk [[opera]]selskap holdt i august [[1872]] avslutningskonsert i parken, og like før fyrverkeriet satte sluttstrek for kvelden, fremførte [[baryton]]en Emil Lourde ''Marseillaisen''. Men i [[1865]] ble [[byparken (Bergen)|byparken]] anlagt, og på 1870-tallet ble Brigademusikkens konserter flyttet dit. I [[1885]] åpnet [[Nygårdsparken]], og Sverresborg ble enda mer forlatt, slik at «lyssky virksomhet» kunne utfolde seg. Dermed kunne ikke området holdes like åpent som før, og først under Landsutstillingen i [[1910]] ble Sverresborg virkelig gjenåpnet for publikum. Men under [[første verdenskrig]] forsvant både «kong Sverres grav» og store deler av parken for godt, sprengt bort ved anleggelsen av [[jernbane]]spor ut til [[Skoltegrunnskaien]].<ref>[[Jo Gjerstad]]: «Vaar Stads største Prydelse», ''[[Bergens Tidende]]'' 10. desember 2020</ref>

=== Militær bruk ===
I [[1911]] ble [[kaserne]]ne på Sverresborg bygget for underoffiserskolen til Bergen Brigade.

Under [[andre verdenskrig]] hadde tyskerne to [[luftvernartilleri|luftvernbatterier]] på Sverresborg.
 
Etter krigen ble Sverresborg brukt som [[rettersted]] i forbindelse med [[landssvikoppgjøret]]. Åtte personer ble henrettet i Bergen; syv på Sverresborg og en på [[Kvarven fort]]. De som ble henrettet på Sverresborg, ble bundet på armer, bein og hals, og fikk bind for øynene. De ble skutt på fem meters avstand, og to av våpnene var utstyrt med løspatroner, slik at ingen skulle vite hvem som faktisk skjøt. I dag er alle spor fjernet,<ref>https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/oKKdK/dette-var-retterstedet</ref> men retterstedet på Sverresborg lå ved nordveggen av det som ble kalt grisehuset.<ref>https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/mL1Kv/her-ble-aatte-nazister-henrettet</ref>