Redigerer Sverre Sigurdsson (avsnitt)

== Biografi ==
Sverre ble født i Norge, men vokste opp i [[Kirkjubøur]] på [[Færøyene]]. Han må ha vært spesielt evnerik siden Roe, biskopen på Færøyene, satte ham i prestelære. Ifølge [[Sverres saga]] skal Sverre ha fått høre av sin mor, Gunnhild, at han var sønn av kong [[Sigurd Munn]]. Dette regnes i dag som lite troverdig.<ref>{{NBL}}</ref> Statusen som «kongssønn» ga imidlertid Sverre legitimitet til et mer storstilt prosjekt enn en karriere innen kirken. Han tok kontakt med den ledende opprørsflokken i landet, [[birkebeinerne]]. Disse stod uten høvding etter at [[Øystein Møyla]] hadde falt i [[slaget på Re]]. De tok Sverre til høvding og han viste seg raskt som en taktisk dyktig hærfører. 

I løpet av kort tid greide han å få seg selv hyllet som konge på [[Øyratinget]], men det tok flere år før kongemakten endelig var sikret. De første årene var Sverre og birkebeinerne konstant i bevegelse. Flokken ble sett på som uromakere av allmuen og det var få som trodde de hadde noen sjanse til seier.

Motstanderen var kong [[Magnus Erlingsson]] og hans far, [[Erling Skakke]]. Magnus var dattersønn til [[Sigurd Jorsalfare]] og ble støttet av kirken, som ønsket en kontrollert arvefølge bygd på ektefødsler. Da Magnus døde i [[slaget ved Fimreite]] stod biskopene [[Nikolas Arnesson]] (Oslo) og [[Eirik Ivarsson]] (Stavanger, senere erkebiskop av Nidaros) fram som Sverres argeste motstandere. De reiste sin egen krigerflokk ([[baglerne]]) og greide å få paven til å lyse kong Sverre i bann i [[1194]]. 

Striden med baglerne varte til Sverre døde på sotteseng i [[Bergen|Bjørgvin (i dag Bergen)]] i [[1202]]. Med en alder på om lag 50 år var han en av de norske kongene som levde lengst fram til da.

En minnestein er reist på stedet der Sverre først tok kongsnavn, i [[Munkedal]] kommune i [[Bohuslän|Båhuslen]]. Den ble avduket i [[1929]].