Redigerer Sveriges konstitusjon (avsnitt)

==De fire grunnlovene==

=== Regeringsformen ===
''Regeringsformen'' omfatter dels statsskikkens grunner og normer, dels bestemmelser om statens styre og om organisatoriske spørsmål. I regeringsformen reguleres slikt som borgernes [[rettighet]]er, [[Sveriges riksdag|riksdagsvalg]], [[statssjef]]ens rolle, [[Sveriges regjering|regjeringens]] oppbygging og arbeid, samt bestemmelser om og reguleringer av statsfunksjonene. Disse statsfunksjonene er [[lovgivning]], finansmakten, forholdet til andre stater, den [[dømmende makt]] og kontrollmakten. Regeringsformen bestemmer at Sverige skal være et [[Parlamentarisme|parlamentarisk]] [[demokrati]]. Lovteksten inneholder, til forskjell fra de fleste andre staters grunnlover, også bestemmelser om rikets styre ved [[krig]] og krigsfare (kapittel 13). Den [[1. januar]] [[1975]] trådte den nåværende regeringsformen i kraft etter å ha blitt vedtatt året før. Regeringsformen består av 13 kapitler.<ref>https://lagen.nu/1974:152</ref>

Regjeringsformen av 1809 var en vesentlig omlegging av statlige myndigheter i Sverige og skjedde gjennom en palassrevolusjon mot [[Gustav IV Adolf av Sverige|Gustav IV Adolf]]. 1809-forfatningen la [[Charles Montesquieu|Montesquieus]] [[Maktfordelingsprinsippet|maktfordeling]] til grunn og fastsetter statsmaktene som utøvende, lovgivende og dømmende. Statsrådene ble i 1809 gjort ansvarlige overfor parlamentet.<ref name=":10">{{Kilde artikkel|tittel=Sweden: From Great Power to Welfare State|publikasjon=Journal of Economic Issues|url=https://www.jstor.org/stable/4224039|dato=1970|fornavn=Hans|etternavn=Brems|serie=|bind=4|hefte=2/3|sider=1–16|issn=0021-3624|besøksdato=2024-05-07}}</ref><ref name=":8">{{Kilde artikkel|tittel=Bård Frydenlund og Odd Arvid Storsveen: Veivalg for Norden 1809–1813|publikasjon=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-2944-2014-01-07|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2944-2014-01-07|dato=2014-03-31|fornavn=Dag|etternavn=Michalsen|serie=1|språk=no|bind=93|sider=153–158|issn=0018-263X|besøksdato=2024-05-07}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Gustav IV Adolf og Norge|publikasjon=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-2944-2012-02-04|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2944-2012-02-04|dato=2012-07-04|fornavn=Morten Nordhagen|etternavn=Ottosen|serie=2|språk=no|bind=91|sider=221–250|issn=0018-263X|besøksdato=2024-05-07}}</ref>

=== Successionsordningen ===
''Successionsordningen'' regulerer [[tronfølge]]n til den [[Det svenske monarkiet|svenske tronen]], det vil si hvem som blir [[monark]] i riket. Deretter bestemmer loven hvordan Sveriges statssjef skal utses. Successionsordningen er fra [[1810]] og er eldst av grunnlovene. Den tilkom da [[Huset Bernadotte]] ble gjort til arvinger av Sveriges trone. I loven reguleres tronfølgen til å gjelde slektninger av Jean Baptiste Bernadotte, som ble konge med navnet [[Karl XIV Johan]]. Gjennom et tillegg eier i dag kun etterkommere av [[Carl XVI Gustaf]] retten til tronen. Frem til 1980 var tronfølgen [[Agnatisk tronfølge|agnatisk]], men samme år ble det innført [[kognatisk tronfølge]], hvilket innebærer at kvinnelige slektninger nå har lik arverett til Sveriges trone.

=== Tryckfrihetsförordningen ===
''Tryckfrihetsförordningen'' er den grunnloven som skal garantere «fri meningsutveksling og en allsidig opplysning» for alle borgere. Loven tilkom som en reaksjon på de strenge restriksjoner pressen ble pålagt under [[annen verdenskrig]]. Riksdagen vedtok ny grunnlov om [[trykkefrihet]]en i 1949 da restriksjonenes ansvarlige var forsvunnet fra den politiske arenaen.<ref>Hadenius (2003), s.97f</ref> Til forskjell fra tidligere trykkefrihetslover i Sverige inneholder den en viss beskyttelse i krisesituasjoner. Til tryckfrihetsförordningen hører bestemmelser om publikasjoner, fjernsyn- og radiosendninger, samt føringer om informasjonsfriheten. Utover å sikre meningsutveksling og opplysning skal tryckfrihetsförordningen dessuten forhindre statlig [[sensur]], og bestemmer at kun [[domstol]]er kan dømme om innhold i media strider mot gjeldende lov. 

=== Yttrandefrihetsgrundlagen ===
''Yttrandefrihetsgrundlagen'' fra 1991 er den yngste grunnloven. Loven innebærer blant annet at:
*Alle borgere har rett til å uttrykke sine synspunkter, tanker og følelser i radio, fjernsyn, videogram, lydopptak eller andre typer opptak.
*Ingen myndighet kan kreve at noe som skal fremføres i radio, fjernsyn eller annen form for opptak først må granskes av en myndighet eller noe annet offentlig organ. Unntaket er kinofilmer som skal vises for barn under 15 år.
*Den som er opphavsperson til et radioprogram, fjernsynsprogram eller lignende har rett til å være anonym.

Loven har flere likheter med ''tryckfrihetsförordningen'', men berører ikke trykte skrifter. Derimot omfatter den [[nettside]]r og [[database]]r som har et journalistiskt formål. Selv om nettsider ikke er et tradisjonelt massemedieorgan kan nettsider og nyhetsbrev påberope samme beskyttelse med et ''utgivningsbevis''.<ref>[http://www.radioochtv.se/Tillstand-och-registrering/Internet/Utgivningsbevis/ Utgivningsbevis för webbplatser] {{Wayback|url=http://www.radioochtv.se/Tillstand-och-registrering/Internet/Utgivningsbevis/ |date=20110221194550 }} [[Myndigheten för radio och tv]]</ref>