Redigerer Sveriges historie (avsnitt)

== Forhistorisk tid (før 800 e. Kr.) ==
[[Fil:Metkrok av ben från stenåldern, funnen i Skåne.jpg|miniatyr|130px|Fiskekrok av bein fra steinaldern, funnet i Skåne.]]
Under jordens klimaforandringer har [[Skandinavia]] flere ganger vært dekket av innlandsis. Den siste [[istid]]en kalles for [[Weichsel (glasial)|Weichsel]], den begynte for 110&nbsp;000 år siden og sluttet for rundt 10&nbsp;000 år siden. Bare det vestlige [[Jylland]] og øygruppen [[Lofoten]] i det nordlige [[Norge]] var isfrie. Isens tilvekst, tygde og avsmeltning har formet landet. I dagens Sverige finnes det ingen spor igjen etter en eventuell befolkning fra før istiden. I deler av Nord-Sverige, som raskt ble bunnfrosset da de kaldeste periodene satte inn, fins det imidlertid plantefragmenter fra tidligere mellomistider og fra varmere perioder under istiden, da iskappen hadde mer begrenset utstrekning og kanskje var fragmentert.

Klipper ble slipt runde og slettet ned da den framvoksende isen skjøv stein og grus foran seg. Landet var lenge tynget ned av ismassene, men hevet seg langsomt etter istiden og hever seg fortsatt den dag i dag. Landhevingen skjer raskest i nord og langsommere i sør. Det som i dag er [[Østersjøen]] har avvekslende vært salt hav og innsjø med ferskvann. De store innsjøene [[Ladoga]], [[Onega (innsjø)|Onega]], [[Vänern]], [[Vättern]], [[Mälaren]] og [[Hjälmaren]] er smeltvannsamlinger som har sine paralleller i de store sjøene i [[Nord-Amerika]]. Rullesteinåser, [[morene]]r og flyttblokker er synlige spor fra isens smelting.

Etterhvert som det kilometertykke isdekket smeltet, flyttet folk inn fra sør og øst. De tidligste spor vi i dag kjenner til er 12&nbsp;000–13&nbsp;000 år gamle. De første menneskene i det nåværende Sverige levde av jakt og fiske. Tiden fram til rundt 4000 f.Kr. kalles i blant for jegersteinalder. [[Arkeologi]]ske funn er gjort i områder som i dag ligger 75 til 120 meter over havet, og som utgjorde strandområdene på landhevningens daværende stadier. Høydeområder som [[Södertörn]] og [[Kolmården]] utgjorde da en skjærgård med rikt fiske og seljakt.

Steinalderen kan deles inn i tre perioder:

* [[Paleolitikum]]
* [[Mesolitikum]]
* [[Neolitikum]]

Overgangen fra paleolitikum defineres som tiden da de store tundradyra som [[ullhåret mammut]], [[kjempehjort]] og [[ullhåret neshorn]] forsvant. Det mesolitiske mennesket måtte da livnære seg av småviltjakt og sanking av frukt og røtter.

=== Bondesteinalderen (cirka 4000–1800 f.Kr.) ===
[[Fil:Haga dös på Orust, den 2 sept 2005, bild 4..JPG|left|thumb|Hagagraven på [[Orust]] er en av de mest kjente av de rundt hundretalls steinhauger som finnes i Sverige {{byline|Harri Blomberg}}]]

Perioden da [[jordbruk]]et begynte kalles for ''bondesteinalderen'', ''yngre steinalder'' eller ''neolitikum''. Tidligere har forskere antatt at denne perioden var preget av innvandrere som brakte med seg ny kunnskap, men i dag mener mange forskere at forklaringen på endringene var først og fremst kulturpåvirkning.

[[Fil:Båtformig skafthålsyxa, Nordisk familjebok.jpg|thumb|Båtøks fra [[Närke]]]]

Den første neolitiske kulturen kalles [[traktbegerkulturen]] ([[engelsk]] ''Funnel Beaker Culture'') og har fått sitt navn etter periodens karakteristiske kar av [[keramikk]] med utvinklet munning. Det er funnet store mengder  fragmenter av denne keramikken i Sverige. I denne tiden ble de første megalittiske monumentene i form av store steinhus dekket med jord. I Sverige finnes disse stort sett langs kysten. Noe senere ble det bygget ganggraver  (sv. ''gånggrifter'') og hellekister (sv. ''hällkistor'') i innlandet, eksempelvis [[Ekornavallen]] utenfor [[Falköping]].

Rundt 3300 f.Kr. finner man også den gropkeramiske kulturen for første gang, en fangstkultur i områder nær kysten. Denne kulturen var sannsynligvis en videreføring av traktbegerkulturen. Det er mulig at klimaet ble varmere, slik at det ble lettere å drive en fangstkultur.

En tredje neolittisk kultur kom til Sverige omkring 2700 f.Kr. Den kalles for ''båtøks-'' eller ''stridsøkskulturen''. Denne kulturen har fått sitt navn fra de karakteristiske båtøksene av stein som er kopier av de første stridsøksene av [[metall]] som ble brukt i øst, og som fulgte med stridsøkskulturen. I 350 år eksisterte den gropkeramiske kulturen og stridsøkskulturen parallelt. Omkring 2350 f.Kr. utviklet en sen-neolittisk kultur seg.

På omtrent denne tiden ble klimaet enda varmere. I [[Egypt]] og i [[Midtøsten]] førte klimaet til at [[Det gamle rike i Egypt]] falt sammen og opphørte. I [[Sentral-Asia]] og i Norden førte det varme klimaet (som varte til bronsealderens slutt) til bedre forutsetninger for jordbruket, noe som igjen førte til en befolkningsøkning.

Ved denne tiden begynte grensene mellom de ulike steinalderkulturene i Norden å bli utvisket, noe som førte til en mer enhetlig senneolittisk kultur.

=== Bronsealderen (1800–550 f.Kr.) ===
Bronsealderen er den første perioden med tydelige tegn på internasjonale forbindelser via [[handel]]. Dette kan blant annet ha muliggjort at hesten ble domestisert omkring 2000 f.Kr. Handelsforbindelsene ble antagelig opprettholdt av høvdinger, noe man kan se på distribusjonen av nye våpen av [[bronse]]. Selv om folk som levde i denne perioden sannsynligvis ikke hadde større kunnskap om andre enn de nærmeste nabofolkene, kom kulturimpulsene med utvekslingen av varer.

Mens Sverige ennå befant seg i den sene steinalderen, var andre deler av Europa og Midtøsten kommet inn i det som kan kalles for ''koppersteinalderen''. Allerede omkring 3200 f.Kr. hadde man begynt å eksperimentere med å legere kopper. I begynnelsen brukte man [[arsenikk]], noe som gjorde bronsen sprø, men etter hvert begynte man å bruke [[Tinn (grunnstoff)|tinn]], noe som antagelig først skjedde i [[Anatolia]]. Tinn er svært sjeldent og derfor meget verdifullt. Da kunne betydelig bedre bronse fremstilles. Omkring 2000 f.Kr. begynte man i liten skala å fremstille bronse i Sverige (i motsetning til [[Norge]]) med importert metall. Man mener tradisjonelt at bronsehåndteringen i Sverige omkring 1800 f.Kr. hadde et såvidt stort omfang at perioden med rette kan betegnes som bronsealder.

=== Eldre bronsealder (1800–1100 f.Kr.) ===
[[Fil:Kiviksgraven, en av hällarna, Nordisk familjebok.png|thumb|En av steinhellene fra [[Kongegraven i Kivik]] som viser helleristning av blant annet en vogn trukket av hest.]]Ved begynnelsen av den nordiske bronsealderen hadde en ny kultur nådd fram til [[Østersjøen]]s sydøstlige kyst, [[høygravskulturen]]. Foruten den importerte gravskikken med store gravhauger kom også vogner og [[stridsvogn]]er trukket av [[hest]]er.

Noe senere nådde andre indoeuropeiske kulturer fram til [[India]] i sydøst og til [[Takla Makan]] i nordøst, hvor de berømte [[Takla Makan-mumiene]] kommer fra. Også i [[Øst-Asia]] begynte man på denne tiden å bruke bronse ved [[Den gule flod]] i [[Kina]] og i [[Ban Chiang]] i [[Thailand]].

Handelen sammen med de bronsevåpene gjorde høvdingene mektigere, noe de store gravhaugene vitner om, eksempelvis [[Kongegraven i Kivik]]. Handelen besto formodentlig først og fremst av import av [[metall]]er og [[salt]], mens man eksporterte [[rav]]. Selv i Sverige synes det som om hesten og vognen hadde stor betydning, men [[skip]]et var viktigere. Skip blir gjengitt i [[helleristning]]er over hele Norden. Handelen krevde også valuta, og antagelig ble [[gull]] benyttet, ettersom det er gjort rike funn av gull fra denne perioden. Enda viktigere enn handelen var antagelig det varme klimaet, som gjorde det mulig med en relativt høy befolkningstetthet selv i Sverige.

=== Yngre bronsealder (1100–550 f.Kr.) ===
På 1100-tallet f.Kr. skjedde det noe drastisk omkring [[Middelhavet]]. Utviklingen begynte med at [[Hettittene|den hettittiske kulturen]] kollapset, snart fulgt av tilsvarende kollapser for den [[mykensk kultur|mykenske]] og de gamle [[egypt]]iske kulturene. Årsaken er usikker, men en mindre klimaforverring, [[vulkan]]utbrudd, [[jordskjelv]] og brutte handelsforbindelser med drastisk stigende tinnpriser kan være mulige forklaringer. En mulighet er at [[jern]]et, som allerede var kjent, men som hadde dårligere egenskaper enn bronse, begynte å bli brukt for billig å utruste lokal stridsvogner og at dette endret maktforholdene. Selv senere i den [[Romerriket|romerske]] armeen fikk offiserer bronsevåpen mens fotfolket fikk jernvåpen.

Bruken av jern og delvis brutte handelsforbindelser fikk også konsekvenser i resten av Europa. I sentrale Europa gikk høygravkulturen brått over til [[urnegrav]]er, som muligens var av mindre aristokratisk kultur. Urnegravene kom også til Sverige, men nye store gravhauger som [[Hågahaugen]] og [[Lugnarohaugen]] ble anlagt samtidig og den nordiske bronsealderkultur like den asiatiske besto.

Etter en ny klimaendring mellom [[850 f.Kr.|850]]–[[760 f.Kr.]] og siden ytterligere en brå klimaendring omkring [[650 f.Kr.]] gikk bronsealderen mot slutten. I Norden erstattet jernet suksessivt bronsen i løpet av 500-tallet f.Kr., og i kommende århundrene finnes det verken funn av gull eller store gravhauger.

=== Det nordiske bronsealdersamfunnet ===
Samfunnsutviklingen i Norden kom etter hvert til å skille seg ut fra utviklingen på kontinentet. Det finnes mange objekter som viser kulturpåvirkning fra sør, og folk importerte trolig også kulturelle forestillinger som ble tilpasset til lokale forhold. Folk drev jordbruk, og hesten ble brukt som ridedyr og trekkdyr. Man manglet et [[skriftspråk]], men laget helleristninger som gir en forestilling om bronsealderens fartøyer og [[sjøfart]]. Under den eldre bronsealderen ble de døde begravd i kister av [[Bergart|stein]] eller i hule trestammer. Senere begynte man å brenne de døde, og snart ble [[kremering]] det normale. Gravhaugene ble vanligvis dekket av en jordhaug eller en steinrøys.