Redigerer Sverdhegre (avsnitt)

== Biologi ==
Sverdhegre blir cirka {{nowrap|60–76 cm}} og veier typisk {{nowrap|475–580 g}}. Hunnen blir generelt noe mindre enn hannen. Arten har blåsvart ansikt og krone med lange karakteristiske blekblå kamfjær som vokser ut fra bakhodet. Kinnene og strupen er hvit. Det rødoransje [[nebb]]et er langt og [[sverd]]lignende, og den lange [[slangehals]]en er kastanjefarget øverst og røykfarget blågrå nedover sidene, med ei sentral hvit stripe kantet av sort fra strupen og nedover mot brystet. På oversiden, vingene og stjerten er den glinsende mørkegrønn, mens buksiden er mer kastanjefarget. De relativt korte undere [[ekstremitet]]ene er lys olivengrønne og blir først sorte, så grå i [[hekketid]]en.<ref name="Martínez-Vilalta, Motis, Kirwan & Sharpe (2018)"/>

Arten opptrer i [[myr]]lendt landskap, på grunner i [[innsjø]]er og langs [[elv]]er i fuktig tropisk skog, sjelden også i noe tørrere skog, [[kroksjø]]er og på steder med mindre vannansamlinger, inkludert [[mangrove]]sumper i kyststrøk. Den er mest vanlig i [[lavland]]et opp til {{nowrap|300 [[moh]]}}, men i [[Venezuela]] opptrer den opp til {{nowrap|1 000 moh}}. I [[Colombia]] (øst i [[Andes]]) er imidlertid arten registrert i høyder opp til {{nowrap|2 600 moh}}.<ref name="Martínez-Vilalta, Motis, Kirwan & Sharpe (2018)"/>

Svært lite er kjent om matvanene til denne arten, som hovedsakelig eter [[fisk|småfisk]], trolig [[cichlider]] (''[[Aequidens]]'') og (i [[Peru]] også) [[karpelakser]] (''[[Triportheus]]'', ''[[Astyanax]]''). Den jakter føden solitært i grunne områder, enten ved å stå stille eller gjennom å bevege seg langsomt.<ref name="Martínez-Vilalta, Motis, Kirwan & Sharpe (2018)"/>