Redigerer Sverd (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Apa Schwerter.jpg|thumb|Sverd av apatypen, 1600-tallet f.Kr.]]
=== Steinalderen ===
I [[steinalderen]] hvor materialene var [[flint]] og bein, var det kun [[kniv]]er og [[dolk]]er som blir laget. Etter hvert lærte man seg å bruke [[kobber]] til å lage metallblad, men kobber er et relativt mykt metall og er derfor ikke egnet til å lage lange nok blad som kvalifiserer til sverd. Sverd er en videreutvikling av dolken og kniven, som igjen er en videreutvikling av steinalderens blad-industri for kutting og skjæring, samt utviklingen av steinalderklubben som etterhvert ble utstyrt med blad som en øks og kuttvåpen. De første sverdene var i hovedsak kuttvåpen, inntil håndtaket ble utviklet og sverdspissene ble mer markerte, samt jernkvaliteten ble sterkere, slik at sverdene kunne benyttes som stikkvåpen.

I krigskulturer uten metall har sverdliknende våpen blitt utviklet med steinalderteknologi, slik som [[aztekere|aztekernes]] lange stridsklubber med egger av [[obsidian]], og tilsvarende klubber fra [[Stillehavet]] med egg av haitenner.<ref>{{cite book |author=Hassig, R. |year=1992 |title=War and Society in Ancient Mesoamerica |url=https://archive.org/details/warsocietyinanci0000hass |publisher=University of California Press |page=[https://archive.org/details/warsocietyinanci0000hass/page/85 85]|isbn=0-520-07734-2}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Shark-tooth weapons reveal lost biodiversity|publikasjon=Nature|utgivelsesår=2012|doi=10.1038/nature.2012.11160|url=https://www.nature.com/news/shark-tooth-weapons-reveal-lost-biodiversity-1.11160|etternavn=Yong|fornavn=Ed}}</ref>

=== Bronsealderen ===
[[Sumer]]erne og [[Oldtidens Egypt|egypterne]] brukte [[bronse]] til å utvikle våpen ut av [[sikle-sverd]]et, som igjen er en utvikling fra [[øks]]en, som brukes til å kutte korn. Sverdet var dermed opprinnelig et jordbruksverktøy for å kutte høy, og sikle-sverdet var ikke noe spesielt egnet som våpen, selv om egyptiske arméer brukte det. Denne typen sverd var ikke egnet som stikkvåpen og var ikke sterkt nok til å kutte av lem. Det skulle senere vise seg at det var i Øst-Europa at sverdet skulle revolusjonere krigføringen med et løvformet blad og utviklingen av bronse hadde nå blitt så kraftig at bladene holdt bedre kvalitet. Likevel kunne man ikke ta steget fullt ut før jernalderens begynnelse.

''Khopesj'' &ndash; sigdsverd &ndash; er et [[kanaan]]ittisk/egyptisk sverd som er utviklet fra et jordbruksredskap brukt til å kutte kornet i åkeren. Opprinnelig ble sverdet brukt mot Egypts fiender, men i det nye kongedømmets periode ble sverdet adoptert til å bli standard for egyptiske infanterister. Sverdets opprinnelse kan spores tilbake til sumererne 2000 f.Kr. Sverdet ble primært lagd av bronse, men senere også av jern. Det greske sverdet '''kopis''' er trolig en videreutvikling av [[khopesh]].

=== Jernalderen ===
De første jernverktøy ble lagd omkring 1500 f.Kr.<ref>Dupuy, Trevor Nevitt: ''The Evolution of Weapons and Warfare'', side 3</ref> På 1400-tallet f.Kr. hadde [[kalybene]] i de [[Armenia|armenske]] fjellområdene lært å bearbeide jern gjennom prosessor for oppvarming i trekull, bearbeiding, gjenoppvarming og hamring. Ved tilfeldigheter kan det ha oppstått stål ved at jernet absorberte trekull (karbon) på overflaten av metallet i denne prosessen. Denne teknologien ble kjent utover det østre middelhavsområdet innen 1200 f.Kr.

==== Nye stormakter som følge av jernsverdet ====
[[Hettittene]]s storhetstid på 1200-tallet f.Kr. markerte starten på jernalderen – hvilket betyr at våpen og verktøy i all hovedsak ble masseprodusert med jern som hovedmetall. Hettittene bygget opp et stort imperium som følge av at de mestret blant annet den nye jernteknologien og kunne utstyre en større andel av sine armeer med jernvåpen. De kontrollerte store deler av Tyrkia og Syria.

Foruten egypterne og mesopotamierne som allerede var godt kjent med bronsesverd og som gikk over til jern, og Hettittene som allerede nevnt ledet an med jernsverd, var [[Mykensk kultur|de mykenske grekerne]] og de [[Keltere|keltiske]] [[Hallstattkulturen|halstattkulturene]] også blant de tidligste til å lage gode jernsverd. Jernalderen skulle komme til å bidra til å gjøre Europa til det nye maktsentret via grekerne og romere flere hundre år senere.

==== Fra bronse- til jernvåpen ====
Utviklingen fra bronsesverd til jernsverd er en lang prosess. [[Jern]] finnes i store mengder de fleste steder og er en lett tilgjengelig ressurs. Derimot er jernet tilsvarende vanskelig å bearbeide, noe som gjorde at [[bronse]] fortsatte en stund til. Bronse, som er en legering av [[Tinn (grunnstoff)|tinn]] (1/10) og [[kobber]] (9/10), var dyrt ettersom det gjerne krevde at man i hovedsak måtte importere store mengder tinn langveisfra, blant annet fra [[De britiske øyer]] og til middelhavsområdet. I tillegg er kobber mindre tilgjengelig enn jern.

Mens kobber ble hamret og formet, og bronse ble smeltet i form, kunne man ikke ta i bruk de tradisjonelle metodene for å bearbeide jernmetall. Det var tokammerovnene som ble utviklet til å lage bedre [[keramikk]] som skapte høye nok temperaturer til at jernet kunne skilles fra jernmalmen og bearbeides.

Overgangen fra bronse til jern skjedde gradvis og relativt sakte. På den ene siden hadde kvaliteten på bronsesverdene nådd et så høyt nivå at de første jernsverdene ikke nødvendigvis var bedre våpen. De tidligste jernsverdene var dårlig bearbeidet og det tok flere hundre år før jernsmiing kom opp på et nivå der de kunne konkurrere med bronsesverdene. På den andre siden tillot jernvåpen at hele armeer kunne væpnes med metallvåpen. I lange tider ble derfor dårlige jernsverd brukt av de gemene soldatene, mens sverd (og rustninger) av bronse ble brukt av offiserer og elitesoldatene. Jernvåpen tillot likevel større hærer enn de gamle bronsevåpnene, og la grunnlag for at hetittene erobret verden på 1200-tallet f.Kr. Jernsverdene fortsatte å være annenrangs sverd inntil smiteknikkene forbedret seg og kunne produsere bedre sverd omkring 500 f.Kr, samtidig som jernet ble utvunnet i økende grad.

Det skulle gå en god stund før gode kvalitetssverd kunne bli smidd, og smeden måtte nedlegge et stort stykke arbeide på hvert sverd. Bronsesverdene ble støpt ved at bronsen ble smeltet og lagt i en form. Jernet kunne imidlertid ikke smeltes ettersom ovnene ikke oppnådde høye nok temperaturer. Det skulle drøye lenge før også jernsverdet kunne bli smeltet i former slik som bronse. Jernsmelting er avhengig av en smelteovn som først blir oppfunnet i Kina og ikke bli gjenoppfunnet eller ført til Europa før langt ute i middelalderen. Dermed ble jernet bare varmet opp til en glødende svamp før den ble hamret, kjølt ned og deretter varmet igjen gjentatte ganger.

De tidlige jernsverdene kan ikke sammenlignes med de senere [[stål]]sverdene som blir introdusert da man starter å tilføre karbon i smeltingsprosessen av jernet. De tidlige jerbsverdene var plaget både av dårlig egg og en tendens til å bøye seg ved bruk. Stål er betydelig sterkere og kan gjøres skarpere enn jern. Tidlige jernsverd kunne imidlertid ha stålhinner på overflaten av bladene, som et resultat av at karbonet fra trekullet blandet seg med jernet i smiprosessen.