Redigerer Svenska Akademien (avsnitt)

==Bakgrunn og stiftelse== 
[[Louise Ulrike av Preussen|Dronning Lovisa Ulrika]] stiftet i 1753 [[Vitterhetsakademien]], og Gustav III delte sin mors interesse for kultur. Gustav III innså også betydningen av en kulturell "fasade" for å kunne vise sitt politiske enevelde i et bedre lys.<ref>[http://www.ystadsallehanda.se/kultur-och-noje/i-stormen-kring-konungen/ I stormen kring konungen], besøkt 23. januar 2019</ref> Den 20. mars 1786 kunngjorde han sin beslutning om å stifte «ett Samhälle af Aderton Herrar ock Män, till Svenska Språkets stadgande ock upodlande, samt till öfning för Vältaligheten ock Svenska skaldekonsten: Hvilcket Samhälle skall nu ock evärdeligen bära namn af Svenska Academien».

De 18 mennene skulle velges fra tre kategorier: Skjønnlitterære forfattere, lærde og herrer. Med herrer mentes menn som gjennom sin byrd, samfunnsstilling og omgangsvaner kunne representere god smak – et formål som speiles i Akademiets valgspråk «Snille och smak». Forbildet var Det franske akademi<ref>[https://www.svenskaakademien.se/svenska-akademien/historisk-oversikt Svenska Akademien], besøkt 23. januar 2019</ref>. De utvalgte skulle være ledende forfattere, filosofer og andre med opinionsbyggende kraft.<ref>[https://litteraturbanken.se/presentationer/specialomraden/SvenskaAkademien.html Historisk översikt], besøkt 23. januar 2019</ref>

Gustav III hadde opprinnelig tenkt at Akademiet skulle ha 20 medlemmer. At det så ble 18, sies å bero på at han syntes at «De Aderton» hadde en mer høytidelig klang når det ble uttalt.<ref>[https://www.svenskaakademien.se/svenska-akademien/historisk-oversikt Svenska Akademien], besøkt 23. januar 2019</ref> 

Gustav III utså selv Akademiets 13 første medlemmer, de resterende fem skulle Akademiet selv velge, med kongens godkjennelse. De 13 som ble utvalgt av kongen var: 
* [[Anders Johan von Höpken]]
* Carl Fredrik Scheffer (døde innen han hadde tiltrådt) 
* Olof Celsius d.y.
* [[Johan Henric Kellgren]]
* Mattias von Hermanson
* Johan Wingård
* Axel von Fersen den äldre
* [[Johan Gabriel Oxenstierna]]
* Gudmund Jöran Adlerbeth
* Anders af Botin
* Nils von Rosenstein
* Elis Schröderheim
* Gustaf Fredrik Gyllenborg

Ved stiftelsen i [[Börshuset]] i [[Gamla stan]] den [[5. april]] [[1786]] holdt disse sine inntredelsestaler og foretok så valg av de gjenstående fem medlemmene, nemlig: 
* [[Gustaf Mauritz Armfelt]] 
* Carl Gustaf Nordin, 
* Carl Gustaf af Leopold, 
* Johan Murberg og 
* Nils Lorens Sjöberg. 

Forut for dette var Abraham Niclas Edelcrantz blitt valgt som Carl Fredrik Scheffers etterfølger.<ref>[https://www.svenskaakademien.se/svenska-akademien/historisk-oversikt Svenska Akademien], besøkt 23. januar 2019</ref>

Blant de atten utvalgte fantes da, ved siden av den oposisjonelle Thomas Thorild, Sveriges tre største opplysningsfilosofer. Disse var Rosenstein (som  permanent  sekretær; han var da allerede informator for kronprinsen), Kellgren (Akademiets første ordfører; han var fra før kongelig handsekreterare) og  Leopold (daværende kongelig bibliotekar).<ref>[http://www.ystadsallehanda.se/kultur-och-noje/i-stormen-kring-konungen/ I stormen kring konungen], besøkt 23. januar 2019</ref>
Akademiets statutter er for en stor del forfattet av kongen selv og minner om [[Det franske akademi]]ets statutter.<ref>[https://www.svenskaakademien.se/svenska-akademien/historisk-oversikt Svenska Akademien], besøkt 23. januar 2019</ref> Ifølge statuttene er Akademiets fremste oppgave å arbeide for det svenske språkets «renhet, styrke og høyhet» (på nåtidens språk omtrent «klarhet uttrykksfullhet og anseelse»). 

For å oppnå dette begynte man å utgi [[Svenska Akademiens ordbok]] (SAOB), arrangere konkurranser samt å gi ut en årlig utmerkelse til en fremstående svensk person. Allerede fra begynnelsen fantes ambisjonen om å gi ut en normativ ordbok som skulle til ytterligere utvikling og forfining av det svenske språket. Boken ble likevel ikke virkelighet før mange år senere. 
I valgspråket «Snille och smak» anså man at ''snille'' viste til begavelsens skapende kraft og ''smak'' til de mer intellektuelle forutsetningene som behøves for å bearbeide inspirasjonen. Ifølge Akademiets egen historieskrivning, inkluderte valgspråket derfor både et [[apollinsk]] og et [[dionystisk]] aspekt.