Redigerer Svenska Aero Jaktfalken (avsnitt)

==Historie== 
Jaktfalken ble konstruert og bygget av [[Svenska Aero]] for egen regning og risiko.{{tr}} Fabrikken hadde uten hell kontaktet ledelsen i [[Svenska flygvapnet|det svenske flyvåpenet (Flygvapnet)]] med spørsmål om retningslinjer og ønskemål for et jagerfly.  Med manglende tilbakemelding startet de derfor utviklingen på egenhånd, gjennom å undersøke ulike utenlandske konstruksjoner. Jaktfalken var et konvensjonelt [[biplan]] med en [[Armstrong Siddeley]] Jaguar nisylindret, luftkjølt [[stjernemotor]]. [[Understell]]et var fast og under halen fantes en haleski. Flykroppen besto av en sveiset stålrørskonstruksjon kledt med duk. Den fremre og bakre delen av flykroppen var dekket med lett avtagbare [[aluminium]]splater. Mellom motoren og førerplassen var det montert en [[drivstoff]]tank som hadde kapasitet til ca 2,5 timers flyvning.

Flyvåpnets prøveflyver, [[Nils Söderberg]], fikk i oppdrag å fly [[prototyp]]en ved Barkarby Flygplats utenfor Stockholm. Etter en av prøveflyvningene berømmet han flyet og sa at det var «det bästa flygplan han dittills flugit».{{tr}}

Den 11. november 1929 ble Jaktfalken demonstrert for representanter for myndighetene og pressen. Flygvapnet besluttet at tre av Jaktfalkene og tre engelske jagerfly av typen [[Bristol Bulldog]] skulle anskaffes for å kunne gjøre sammenlignbare tester.

Testflyene ble innkjøpt den 9. januar 1930 og fikk betegnelsen '''J 5'''. I februar 1930 besluttet Flygvapnet i stedet å gå for Bristol Jupiter-motoren, som var flyvåpenets standardmotor. Dermed ble [[Carl Clemens Bücker]] tvunget til å modifisere de to bestilte flyene med nye motorfester, samt gjøre endringer på fremre del av skroget. Disse ble hetende '''Svenska Aero Jaktfalk I J 6'''. Samme år ble det bestilt ytterligere fem fly med Jupiter VI-motor. Under prøveflyvningene ble det oppdaget vibrasjoner i halepartiet under glideflukt. Både Svenska Aero og det Sentrale Flyverkstedet i Västerås (CFV) forsøkte å løse problemet uten å lykkes. Til tross for dette ble flyet godkjent av Flygvapnet. Etter leveransen arbeidet Bücker og CFV med en endring av understellet slik at flykroppen fikk en mer kantete form enn på tidligere Jaktfalker. Som alternativ motor ble den nyutviklede Jupiter VIIF-motoren valgt. Flygvapnet anskaffet i 1932 tre Jaktfalk II, som varianten ble kalt.
   
Svenska Aero arbeidet hardt med å eksportere Jaktfalken.  Militære representanter fra [[Argentina]] og [[Japan]] prøvefløy flyet uten at det resulterte i bestillinger. Den eneste eksportordren kom fra [[Norge]], som i 1931 bestilte et fly med [[Armstrong Siddeley]] Panther IIIA-motor, som ble brukt til sammenlignende testing mot en [[Hawker Fury]]. Da Flygvapnet i 1933 ønsket å bestille ytterligere syv fly, var Svenska Aero kjøpt opp av [[ASJA]] (jernbaneverkstedets flyavdeling), og leveransene ble gjort herfra, med noen mindre modifikasjoner av stabilisatoren og frontvinduet.

Tre fly tjenstegjorde i det finske flyvåpnet under [[vinterkrigen]] i 1939-40. Deretter ble flyene brukt som skolefly fram til 1945.