Redigerer
Sven Lidman
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Biografi == Lidman studerte ved [[Uppsala universitet]] og var i studietiden medlem av den litterære gruppen ''[[Les quatre diables]]'' sammen med [[Sigurd Agrell]], [[John Landquist]] og [[Harald Brising]]. I 1901 tok han forbredende til [[Candidatus juris|jusstudiet]], og ble reserve[[sekondløytnant]] i 1903. Han innledet forfatterskapet stt med poesi i 1904 til 1908 med diktsamlingene ''Pasiphaë'', ''Primavera'', ''Källorna'' og ''Elden på altaret'' samt versedramaene ''Imperia'' og ''Härskare'', et verk påvirket av [[Oscar Levertin]].<ref>{{Bokref|redaktör=[[Gunnar Carlquist|Carlquist, Gunnar]] |år=1937 |titel=[[Svensk uppslagsbok]]. Bd 17 |utgivningsort=Malmö |utgivare=Svensk Uppslagsbok AB |sid=135}}</ref> Han gikk deretter over til [[prosa]], og skrev [[roman]]er med moralistisk og patriotisk patos som ''Stensborg'' (1910), ''Thure-Gabriel Silfverstååhl'' (1910), ''Köpmän och krigare'' (1911), ''Carl Silfverstååhls upplefvelser'' (1912) samt ''Tvedräktens barn'' (1913).<ref>{{Bokref|redaktör=[[Gunnar Carlquist|Carlquist, Gunnar]] |år=1937 |titel=[[Svensk uppslagsbok]]. Bd 17 |utgivningsort=Malmö |utgivare=Svensk Uppslagsbok AB |sid=135-36}}</ref> I [[første verdenskrig]] ble Lidman sammen med blant andre uppsalavennen [[Yngve Larsson]] en viktig deltager i aktivistbevegelsen som forsøkte å få Sverige med i krigen på Tysklands side. Han var redaktør for tidsskriftet [[Svensk Lösen (tidning)|Svensk Lösen]] i årene 1916-1918 og gav ut ''Det levande fäderneslandet. En bok om Svensk aktivism 1916''.<ref>{{Bokref|redaktör=[[Gunnar Carlquist|Carlquist, Gunnar]] |år=1937 |titel=[[Svensk uppslagsbok]]. Bd 17 |utgivningsort=Malmö |utgivare=Svensk Uppslagsbok AB |sid=136}}</ref> Etter debuten som poet ble Sven Lidman av mange regnet som en av landets fremste forfattere. I romanen ''Köpmän och krigare'' forsøkte han å skape en slags syntese av de aristokratiske tradisjonene som han fra gammelt av elsket og den finansielle virkekraften som han senere ble fengslet av. I tittelen på boken lå en programerklæring. Den litterære injen tok en ny retning da han i 1917 hadde en frelsesopplevelse. Etter en utmattende skilsmisse fra [[Carin Thiel]] søkte han seg til religionen, blant annet til den [[Den katolske kirke|katolskinspirerte]] mystikken. Han jobbet også med den store oversettelsen av [[Augustin av Hippo|Augustins]] ''Bekjennelser''. Han fikk stor oppmerksomhet da han i 1921 sluttet seg til [[pinsebevegelsen]], der han ble kjent som en stor taler og en fremragende predikant. Sammen med [[Lewi Pethrus]] inntok han en ledende rolle i bevegelsen. I årene 1923-1950 gav han ut flere prekensamlinger. Lidman ble imidlertid utstøtt fra bevegelsen i 1948 etter uenighet med Pethrus, blant annet om pinsebevegelsens sekulære virksomhet. Til uenigheten hørte for eksempel spørsmålet om man skulle gi ut avisen [[Dagen (svensk avis)|''Dagen'']], noe Lidman var imot. Han mente ''[[Evangelii Härold]]'' som han selv var redaktør for i årene 1922-1948, var nok. Lidman og Pethrus ble forsonet i 1953, men noe videre samarbeid var ikke lenger mulig. Til Sven Lidmans bekjentskapskrets hørde mange av tidens store forfattere og kulturarbeidere. Gjennom ekteskapet med Carin Thiel, datteren til finansmannen og kunstmesénen [[Ernest Thiel]], kom han i nær kontakt med [[Bonnier (slekt)|Bonnierfamilien]]. Carin Thiels mor Anna, født [[Josephson]], var søster til [[Karl-Otto Bonnier|Karl-Otto Bonniers]] kone [[Josephson|Lisen]]. Carin var derfor kusine med blant andre [[Tor Bonnier]] og hans søstre Elin, gift med [[Yngve Larsson]] og Greta, gift med [[Tor Berg]].<ref> Misslyckandets Genier, Ernest Thiel, Gustaf de Laval, William Olsson, Torsten Gårdlund, Norstedts 1993.</ref><ref> Längesen, Tor Bonnier, Bonniers 1972.</ref> Bokforleggeren [[Tor Bonnier]] ble en av Lidmans venner resten av livet. En av Sven Lidmans åndelige sanger ''[[O salighet, o gåtfullhet]]'', diktet i 1918, er tatt med i flere svenske kirkers salme- og sangbøker, blant annet i ''[[Den svenska psalmboken 1986]]''. Den er også med i ''[[Norsk salmebok 2013]]''. [[Image:Sven Lidman grave.jpg|thumb|Den lidmanske familiegraven i [[Linköping]], der Sven Lidman hviler.]][[Svenska Akademien]] hedret Lidmans minne og forfatterskap gjennom at på 2000-tallet gi ut akademimedlem og litteraturprofessor [[Knut Ahnlund]]s store arbeid om Sven Lidman. Svenska Akademien lot også i 1992 prege en jubileumsmedalje i gull til 100-årsminnet av Sven Lidmans fødsel.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon