Redigerer Svelvik befestninger (avsnitt)

== Svelvik batteri ==
=== Den store nordiske krig ===
Forsvaret av [[Drammen havn]] var strategisk viktig for [[Danmark-Norge]] fra 1600-tallet. Både trelasthandelen ved utløpet av [[Drammenselva]] og [[Kongsberg Sølvverk|sølvgruvene i Kongsberg]] var økonomisk viktige for kongedømmet.<ref>{{Kilde www |url = https://drammenhavn.no/om-havnen/drammen-havns-historie/ |tittel = Drammen havns historie |besøksdato = 2022-10-08 |utgiver = drammenhavn.no |dato = udatert }}</ref> Det var også viktig å beskytte området rundt Drammensfjorden mot svenske fremstøt fra øst. Under [[den store nordiske krig]] ble det derfor i 1710 etablert et [[Batteri (artilleri)|batteri]] på Batteriøya, som dengang var kjent som «Tømmeraas Øen». Batteriet besto av et [[depot|krutthus]], et [[blokkhus]] og en [[skanse]] med åtte kanoner. 

Dansk-norsk kontroll over Drammensfjorden og havnen i Drammen ble avgjørende under [[Det første Norgesfelttoget|Karl XIIs felttog]] mot Norge. Denne sikret ryggdekning til de norske styrkene som under kyndig ledelse av [[Barthold Heinrich von Lützow|generalløytnant von Lützow]] i mars–april 1716 stanset felttoget ved [[Trefningen ved Gjellebekk|Gjellebekk skanse]] på [[Lierskogen]]. På dette tidspunktet var [[Christiania]] okkupert, [[Akershus festning]] under beleiring og [[Bærum]] og [[Asker (bygd)|Asker]] hærsatt av svenske styrker.<ref>{{ Kilde bok |forfatter= Sigfred Loe Eier |utgivelsesår= 1945 |tittel= Svelviks historie |forlag= Svelvik kommune |url= https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101607001?page=59 |side= 46–50 }}</ref> 

Etter fredsslutningen på [[Frederiksborg slott]] i 1720 ble skansen stående, mens kanonene ble brakt i forvaring. Det var ikke vanlig å ha kanoner stående på skanser i perioder da disse ikke var bemannet. 
<gallery>
Jarlsberg og Larviks amt nr 15- Indløbet til Drammensfjorden, 1775.jpg|Kartskisse av Svelvik fra 1775, med batteriet som det sto etter den store nordiske krig.
</gallery>

=== Napoleonskrigene ===
Ved inngangen til [[Napoleonskrigene]] i 1801 ble det igjen plassert ut kanoner ved Svelvikstrømmen, og batteriet på Batteriøya ble forsterket med et mindre støttebatteri på fastlandet like sør for øya. Etter [[Slaget om København (1807)|slaget om København i 1807]], der hele den dansk-norske flåten falt i britiske hender, ble Drammen havn og skipene som lå der sårbare for fiendtlige raidere. Befestningene ved Svelvik ble derfor forsterket med 18–22 kanoner på Batteriøya og ni på Kosletten, og ble kjent som «Svelvigs Batterier». Skytset var oppstilt i åpne stillinger bygd av tømmer med jord- og steinvoller. Kanonene ble hentet fra [[Akershus festning]], og ble flyttet tilbake dit etter 1814.<ref>{{ Kilde bok |forfatter= Sigfred Loe Eier |utgivelsesår= 1945 |tittel= Svelviks historie |forlag= Svelvik kommune |url= https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101607001?page=147 |side= 135-147 }}</ref>
<gallery>
Kartblad 26-1- Det Huurumske Compagnie District; versjon 1, 1800.jpg|Kart over «Det Huurumske Compagnie District» fra år 1800.
Jarlsberg og Larviks amt nr 14- Grund- og Profiltegning over Batteriene ved Svelvig i Drammens Fjord, 1800.jpg|Plan for batteriet på Batteriøya fra samme år.
Jarlsberg og Larviks amt nr 16- Militær Plan over Svelvigs Batterier og Egnen omkring Samme, 1807.jpg|Kartskisse av «Svelvigs Batterier», fra 1807.
Jarlsberg og Larviks amt nr 19- Croquis over Situationen ved Svelvig i Drammens Fjord, 1815.jpg|Militært situasjonskart for Svelvik, fra 1815.
</gallery>