Redigerer
Sveitserstil
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Bakgrunn == [[Fil:Klein-Glienicke Schweizerhaus 1.jpg|venstre|miniatyr|Hus i Tyskland tegnet av Ferdinand von Arnim (1867)]] Stilen oppsto i Sveits og Tyskland med inspirasjon fra Alpene, hvor arkitektene fant vakre fjellandskap og en byggeskikk med rike utskjæringer som egnet seg som forbilde for den nye trearkitektur. Det var en romantiske epoken i Europa på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet, da den landlige ideene inspirerte parker og boliger. Turismen var i oppstarten og en økende strøm av utenlandske besøkende reiste til Sveits på slutten av 1700-tallet. Den rikt dekorerte stilen med [[Balkong|trebalkonger]] og mange utskårne ornamenter spredte seg over Tyskland, [[Østerrike]], [[Ungarn]], [[Italia]], [[Frankrike]], [[Baltikum]], [[Skandinavia]] og også i mindre omfang til [[Storbritannia]] og [[Nord-Amerika]]. Sveitserstilen ble oppfattet som vel egnet for norske forhold, og den ble raskt importert til Norge. Etter hvert dukket det også opp en fornorsket under variant med inspirasjon fra stavkirkene og funn fra vikingtiden, [[Dragestil|dragestilen]]. Sveitserstilperioden i [[Norge]] inntraff samtidig med [[nasjonalromantikken]] og ved innledningen til en oppgangstid for [[seilskip|seilskutefart]], skipsbygging, industri og handel. De fleste hus ble fortsatt bygget i trekonstruksjoner, men etter nye arkitekturidealer. Mange arkitekter ble utdannet ved tyske universiteter og fikk med seg kunnskap om den nye trestilen. Det ble også foretatt studiereiser til [[Østerrike]], [[Sveits]] og [[Italia]] for å studere bebyggelsen. Sveitserstilens dekorative elementer ble for det meste fremstilt håndverksmessig, med løvsagen som et viktig verktøy. Fra omkring 1860 kunne dampsager og høvlerier levere pløyd og profilert [[panel]] i standard dimensjoner, og etter hvert kunne trelastbedriftene rasjonalisere produksjonen av bygningsdeler med innfløkt, ressurskrevende dekor. Dette gjorde det også mulig å serieprodusere bygningsdeler, og mot slutten av perioden ble det etablert tre fabrikker for produksjon av [[ferdighus]] som katalogvarer, basert på [[lafteverk|plankelaft]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.stiltre.no/byggestiler/sveitserstil/|tittel=Sveitserstil og sveitserhus|besøksdato=2022-04-24|språk=no|verk=Stiltre}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon