Redigerer Sveits’ historie (avsnitt)

== Tidlig historie ==
[[Fil:Historische Karte CH Rome 1.png|thumb|Kart over Sveits i den romerske perioden.]]

[[Arkeologi]]ske funn antyder at [[jegere og samlere]] var bosatt i lavlandene nord for [[Alpene]] allerede på slutten av den [[Paleolitikum|paleolittiske perioden]] og ved [[neolittisk tid]] var området relativt tett bosatt. De eldste sporene av boplasser tilhører [[Moustérienkulturen]], og i de [[grotte]]ne som disse bodde i er det funnet 50&nbsp;000 år gamle rester av trekull. Det er også dokumentert jakt på [[rein]] av den samme kulturen i den eldre [[steinalderen]]. Parallelt med den yngre steinalderen spredte [[Rössenkulturen]] seg i nord og [[Cortaillodkulturen]] i sentrale Sveits samt i den vestlige delen, deretter kom [[Horgenkulturen]].

Rester av pilspisser fra [[bronsealderen]], funnet i de grunne områdene i mange innsjøer<ref>Julia Slater (10. september 2007): [http://www.swissinfo.org/eng/social_affairs/detail/Prehistoric_find_located_beneath_the_waves.html?siteSect=201&sid=8202971 «Prehistoric find located beneath the waves»] {{Wayback|url=http://www.swissinfo.org/eng/social_affairs/detail/Prehistoric_find_located_beneath_the_waves.html?siteSect=201&sid=8202971 |date=20080616154424 }}, ''swissinfo''.</ref> er datert så tidlig som 3800 f.Kr. Rundt 1500 f.Kr. bosatte keltisktalende stammer seg i området. [[Raetia|Raetere]], som kanskje var beslektet med [[etruskere|etruskerne]] fra [[Italia]], levde i de østlige regionene mens de vestlige var besatt av helvetiene. Sistnevnte er beskrevet av [[Julius Cæsar]] i hans beretninger om [[gallerkrigen]]e i ''[[Commentarii de Bello Gallico|De Bello Gallico]]''. En viktig kulturgruppe var [[La Tène-kulturen]], døpt etter et funnsted i nærheten av [[Neuchatelsjøen|Neuchâtelsjøen]]. Kulturen ble etablert en gang på 600-tallet f.Kr. og sporene forsvinner en gang på 50-tallet f.Kr., omtrent på samme tid som Romerriket besatte Gallia.

[[Fil:Bos Fulen.jpg|thumb|left|Keltisktalende folkeslag bosatte seg i Sveits før germanere kom innvandrende nordfra. Fjellet Bös Fulen sett fra innsjøen Silberenseeli.]]
Helvetiene bygde bosetninger på høydedrag ved bredden av innsjøer. Flere av disse ''oppida'', flertall ''oppidum'' (befestet by), er blitt utgravd og dokumentert. De var dyktige håndverkere, hadde en utviklet metallindustri og kunstnerisk håndverk.

I år 58 f.Kr. forsøkte helvetiene å unnvike presset fra innvandrende [[germanere|germanske]] stammer ved selv å flytte inn i Gallia, men ble beseiret ved Bibracte av Julius Cæsars hær og deretter sendt tilbake. Alperegionen ble lagt inn under Romerriket og ble omfattende romanisert i de neste århundrene. Senteret for den romerske administrasjonen lå i ''Aventicum'' ([[Avenches]]). I år [[259]] e.Kr. gikk nye germanske stammer, [[alamannerne]], inn over den romeske grensen mot nord, ''[[Limes Germanicus]]'', og bosatte seg på sveitsisk område.

Navnet til helvetinene levde videre i det latinske navnet til landet, ''Helvetia'', i [[middelalderen]] da [[latin]] var et fellesspråk i [[Europa]]. Den sveitsiske revolusjonen i [[1798]] var et opprør mot de opprinnelige [[Sveits’ kantoner|kantonene]] og byene i det gamle edsforbundet, og deres makt over resten av landet. Opprørerne foretrakk det latinske Helvetia framfor det daglige [[tysk]]e ''Schweiz'' og [[fransk]]e ''Suisse'', og proklamerte [[Den helvetiske republikken]]. Navnet ble endret tilbake da revolusjonen feilet, men den latinske formen fortsatte å leve videre. Helvetia benyttes i dag som synonym for Sveits når navnet ikke skal være avhengig av et av de fire offisielle språkene. Helvetia kan også finnes på mynter og frimerker, mens forkortelse CH står for «Confoederatio Helvetica», og benyttes på biler og [[.ch|sveitsiske internett-domener]].

De første [[kristendom|kristne]] bispedømmene ble grunnlagt på [[4. århundre|300-tallet]]. Da Romerriket kollapset gikk ytterligere germanske stammer inn i området. [[Burgundere|Burgunderne]] bosatte seg i vest, mens fra nord presset alamannerne den tidligere keltisk-romerske befolkningen inn i fjellområdene. Burgundere ble en del av [[Frankerriket]] i [[534]]; to år senere gikk også alemannerne inn i riket. I disse områdene eksisterte det kun isolerte lommer med kristne samfunn inntil [[Irland|irske]] munker gjenetablerte den kristne tro på [[7. århundre|600-tallet]].

Under de [[Karolingerne|karolinske]] kongene ble [[føydalisme|føydalsystemet]] utbredt, og klostre og bispeseter ble viktige baser for å opprettholde systemet. Karolingernes rike ble i 843 delt i tre, en tredeling som også hadde virkning for den videre inndeling av Sveits: en vestlig del med [[Frankerriket]], en midtre med [[Lorraine]]-[[Burgund]]-[[Italia]], og en østlig som utviklet seg til [[Tyskland]]. Gjennom [[Traktaten i Verdun]] i [[834]] ble øvre del av Burgund (hvor den vestlige delen i dag er Sveits) en del av [[Lotharingia]], mens [[Alemannia]] (den østlige delen) gikk til [[Ludvig den tyske]]s østlige rike. Sistnevnte område ble siden til Det tysk-romerske riket.

Under [[10. århundre|900-tallets]] forfall var [[sarasenere]] ([[islam|muslimske]] røverbander) i stand til å herje [[Wallis]] i Sveits. I [[917]] kom [[madjarere]] ([[Ungarn|ungarere]]) østfra og ødela [[Basel]], og deretter det viktige kirkestedet [[Sankt Gallen]] i [[926]]. Kun etter at kong [[Otto I av Det tysk-romerske rike|Otto den store]] beseiret madjarerne i år [[955]] i [[Lechfeldslaget]] ble de sveitsiske områdene gjenforent med riket.

På [[12. århundre|1100-tallet]] ble hertugene av [[Zähringen]] gitt makten over de delene av Burgund som ligger i dagens Sveits. De grunnla mange byer, blant annet [[Fribourg]] i [[1157]] og [[Bern]] i [[1191]]. Dette tyske fyrstehuset gikk under da [[Berthold V, hertug av Zähringen|Hertug Berthold V]] døde i [[1218]]. Fyrstehusets byer fikk etter dette status som ''reichsfrei'' (en føydal rettighet, hovedsakelig for bystater innenfor det tysk-romerske riket), mens hertugene av [[Kyburg]] fra kantonen [[Zürich (kanton)|Zürich]] sloss mot [[Huset Habsburg]] om kontrollen av landbruksområdene i de tidligere besittelsene til Zähringen.

Under [[Huset Hohenstaufen]] fikk alpepassasjene i [[Raetia]] og [[St. Gotthard-passet]] stor betydning. Sistnevnte ble spesielt viktig som direkterute gjennom fjellene. Kantoene [[Uri]] (i [[1231]]) og [[Schwyz (kanton)|Schwyz]] (i [[1240]]) ble i henhold til ''reichsfreiheit'' gitt direkte kontroll over fjellpassene. Det meste av området [[Unterwalden]] tilhørte på denne tiden klostre som tidligere hadde blitt ''reichsfrei''.

Da Huset Kyburg gikk til grunne, ga det Huset Habsburg muligheten til å bringe det meste av områdene sør for elven [[Rhinen]] under deres kontroll, og dette økte deres makt. [[Rudolf I av Tyskland]], som ble tysk-romersk keiser i [[1273]], avskaffet statusen ''reichsfrei'' som var gitt til «skogkantonene» Uri, Schwyz, og Unterwalden. Disse mistet således sin uavhengighet og ble styrt av [[fogd]]er.