Redigerer
Svein Gundersen (1946)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Bakgrunn og arbeid == === Bakgrunn === Gundersen har bakgrunn fra tekst- og skuespillerarbeid [[revy]]- og teatermiljøene i Molde på [[1960-tallet]], der han skapte revyskikkelser, [[stand-up]]-aktige show, og roller som Kannestøperen Peder Båtnes i ''Den lokalpolitiske Kandestøper. ''Han turnerte i [[Møre og Romsdal]], og opptrådte på landsmøter, Momarken mm. Han var en av stifterne av ''Kaffistovas venner'', og sammen med [[Knut Ødegård|Knut Ødegård]] og [[Edvard Hoem]] med i miljøet som arrangerte landets første poesifestival (senere del av [[Moldejazz]]en). === Suttungteatret === [[Suttungteatret]] var en studiescene med fast tilholdssted på [[Tangen]] på [[Hedmark]]. Teatret var spesielt kjent for sin satsing på [[Henrik Wergeland|Wergeland]] og [[Hans Ernst Kinck|Kincks]] dramatikk, og fikk årviss støtte fra [[Den norske stat|stat]], [[fylke]] og [[kommune]]. Svein Gundersen kom inn i virksomheten i [[1966]], og jobbet i mange år full tid ved teatret, først som skuespiller og teatersnekrer, senere som regissør og scenograf. Gjennom tyve år var han administrativ leder med ansvar for regnskap, planleggings-, informasjons- og søknadsarbeid. På slutten av hans engasjementstid kom Suttungteatret inn som fast post på [[statsbudsjettet]]. I perioden fra [[1966]] til [[1989]] var han med i nærmere femti av teaterets produksjoner. Større roller var Grosserer Wulffie i ''Wulffie & co'' av [[Jonas Lie]] (1975), Mazoliero i ''Venetianerne'' av [[Wergeland|Henrik Wergeland]] (1977), og Machiavelli i ''Mot Karneval ''av [[Hans E. Kinck]] (1979). Han hadde regi for forestillinger som ''Den siste gjest'' (1975) og [[Driftekaren]] (1983) av Kinck, [[Jødinden]] (1983) og ''Den indiske cholera'' (1985) av Wergeland; scenografi for forestillinger som ''Papegøien'' av Wergeland (1980) og ''Vi løfter de lenkete hendene våre'' av I.R.Hagen (1989). Da professor [[Edvard Beyer]] så forestillingen Den sidste gjest (1975), omtalte han forestilingen i Dagbladet og kalte Suttungteatret ''Norges dristigste teater''. Suttungteatret fikk [[Hedmarksprisen]] i 1979.{{Tr}} [[Fil:Machiavelli, kjøpmann fengsel.png|miniatyr|Svein Gundersen som Niccolo Machiavelli i Kincks drama "Mot Karneval". Suttungteatret 1979.]] === Teaterarbeid i Hedmark === Svein Gundersen var en periode ansatt som regionleder og regissør ved '''[[Hedmark teater]],''' og skapte der forestillinger som ''Vet vi hva frihet er'' (1990) til 50 års-markeringen av [[Andre verdenskrig|krigsutbruddet]], med Kong Olav og krigsveteraner i salen, ''Langs Glomma med Chess'', ''Olsokspelet på Malungen'', revyer og musikaler. Han har hatt regioppdrag for [[Hedmark fylkeskommune]], [[Hamar kommune]], [[Hamar Bispedømme]], [[Hedmarksmuseet]], [[Stiftelsen Kvinneuniversitetet]], [[Høgskolen i Hedmark]], Hedmark Kunstnersenter ([[Kunstbanken|forløper for Kunstbanken]]), og for [[sangkor|kor]], teater- og dansegrupper over store deler av Østlandet. Han skapte verk som ''Sten i glass'' - åpningsverket til [[Domkirkeruinene på Hamar|Hamardomen]] (1998) og forestillingen ''Skund dekk å skund dekk ''til tusenårsjubiléet på Nes i Hedmark (2000). Svein Gundersen har vært tilknyttet [[Klomadu teater|'''Klomadu teater''']] som tekstforfatter, regissør, scenograf og skuespiller 1991–2003. Klomadu teater ble drevet av [[Nina Engelund]] og [[Karen Høie]], og knyttet til seg en fast stab, blant annet dukkemaker Kirsten Ekern, kostymedesigner Ola Jevnaker og komponist Bjørn Sverre Kristensen. Teatret arbeidet ofte med en på den tiden noe uvant «blandingsform», der skuespillerne opptrådte i samspill med [[figurteater|dukker]], skygger, masker, objekter og andre visuelle uttrykksmidler. For Klomadu teater regisserte han forestillinger som ''Sampo Lappelill (1992)'' ''Koffertene (1996)'' og ''Kan den fly (2002)''. Nevnes må store samarbeidsprosjekt, som de nyskapende landskapsforestillingene ''Laterna magica I-III'' før og under [[OL på Lillehammer|vinter-OL]] (1991–1994), ''Det urolige hjerte'' (1997) på Hedmarksmuséet, laget til åpningen av Pilgrimsleden, vandreforestillingen ''Tidløs vandring - Middelaldernatt'' (1999), skapt til Hamars byjubileum, og den stemningsrike vandreforestillingen ''Heksenatt'' for [[Kvinneuniversitetet]] ([[1999]]), forestillinger som vakte stor oppmerksomhet. Høsten 1999 samlet han teatervirksomheten sin under navnet [[Kulturproduksjoner|Kulturproduksjoner.]] === Kulturproduksjoner === Svein Gundersen driver Kulturproduksjoner sammen med [[Karen Høie]]. Gruppens visuelle forestillinger for barn og unge har vært verdsatt, og turnert over store deler av landet, blant annet for [[Den kulturelle skolesekken]]. Forestillinger som ''Stella'' og ''Glass i palass'' har vært vist mange hundre ganger. I samarbeid med musikerne [[Martine Kraft]] og Nils Jørgen Nygård har Kulturproduksjoner skapt en konsertteatertrilogi: ''Fela som sang, Svanene over Irland,'' ''Inn i Peer Gynts rike,'' sistnevnte er vist internasjonalt. Kulturproduksjoner er kjent for sine store Landartforestillinger, der tematikk og uttrykk utvikles i samspill med landskapet/omgivelsene de spiles - et arbeid Svein Gundersen begynte å utvikle i forbindelse med Laterna magica-forestillingene under Vinter-OL. Gruppen har mottatt støtte fra Norsk kulturråd, Hedmark fylke, Fond for Lyd og bilde, Fond for utøvende kunstnere, Fond for frilansere, Hamar kommune, Prøvekluten i Møre og Romsdal. [[Fil:Silverlin, Peer og Huldra.jpg|alt="Into the Kingdom of Peer Gynt", Kulturproduksjoner 2006.|miniatyr|'''Martine Kraft som Silverlin, Nils Jørgen Kraft som Peer, Karen Høie som Huldra. "Into the Kingdom of Peer Gynt", Kulturproduksjoner 2006.''']] '''Internasjonalt arbeid.''' Kulturproduksjoner har gjennomført samarbeidsprosjektet ''The great Dragon Parade'' med Teatr Groteska og kunstakademiet i [[Kraków]] (2008–2011), prosjektet HraMoKa med Nasjonalmuséet i [[Slovakia]], figurteatermuseet Modry Kamen og The Art Academy i [[Bratislava]] (2015–2017), begge støttet av EEA-midlene og Norway Grants, og den polske og slovakiske stat. I 2016 deltok Kulturproduksjoner i forestillingen "Nortlantis" på Theater der Nacht i [[Tyskland]]. I 2017 laget gruppen forestillinger til festivalen ''Noël en Marionettes'' for Bana Ba Africa i [[Kamerun]], støttet av ud/dts. Forestillingene turnerte i skolene i Yoandé, og på på det nasjonale kultursenteret. Samme år deltok gruppen i et internasjonalt prosjekt i Northeim, [[Tyskland]]. I 2018–2019 produserte Kulturproduksjoner i samarbeid med teatergruppen ''Mr. Pejo´s Wandering Dolls'' fra [[St. Petersburg]] forestillingen ''PolarIs,'' og i 2022 forestillingen "Naboer", sammen med den [[norsk]]-[[Sverige|svenske]] gruppen hildeandpeppe HD. Fra 2020–2024 samarbeidet gruppen igjen med figurteatermuseet på Modry Kamen og Kunstakademiet i Bratislava, i prosjektet HraMoKaPlus, støttet av EEA-midlene og Norway grants og statlige midler fra Slovakia. Til sluttkonferansen for prosjektet ble figurteaterforestillingen "Courage" på Modry Kamen slott. Medlemmene i Kulturproduksjoner har vært aktive i Unima International, og vært medlemmer i flere av den internasjonale organisasjonens kommisjoner. === Landartforestillinger === [[Fil:Portrett Svein Gundersen, 2013.jpg|alt=Teatermannen Svein Gundersen, 2013|miniatyr|Svein Gundersen, 2013]]På 2000-tallet skapte Svein Gundersen landartforestillingene ''Jenter langs elva I'' (2001) ''og Jenter langs elva II'' (2002) i samarbeid med Kvinnebevegelsen i AP. Forestillingen var en levendegjøring av arbeiderkvinnenes historie langs [[Akerselva]]. Også forestillingen ''Lux – Opus Dei (2003)'', laget til Hamar Bispedømmes 850-årsjubileum, var utformet som en steds-spesifikk og billedrik vandreforestilling i samspill med landskapet. 2004–2008 hadde han manus (bearbeiding) og regi for [[Maridalsspillet]], og innførte der en første akt hvor mindre scener, installasjoner og tablåspill ble iscenesatt langs publikumsruten inn mot spilleplassen. Denne tradisjonen: en første akt som utspilles på vei inn mot selve spilleplassen, og knyttet til tematikken i hovedforestillingen, har Maridalsspillet fortsatt. For ''Skansespillet'' laget han ''Vandring på Blaker Skanse'' (2009). For ''Kristinspillet'' på [[Jørundgard Middelaldersenter|Sel]] satte han opp ''Kristin Lavransdatter på Jørundgard'' (2010–2015) for Sel teaterlag. Han dramatiserte alle tre bøkene, og lot handlingen ta utgangspunkt i filmkulissen Jørundgard, der forestillingen ble spilt. For dette arbeidet fikk Sel teaterlag Sel kommunes kulturpris i 2012. I perioden 2016–2023 har Kulturproduksjoner skrevet og regissert flere visuelle forestillinger med historisk tematikk for anno [[Domkirkeodden]] på [[Hamar]], bl.a ''Fe dør, frende dør'' (2016), ''Itte liv laga'' (2017), og i forbindelse med markeringen av reformasjonen i Norge ble ''Hamars undergang'' (2017) bestilt av muséet.<ref>{{Kilde www |url=https://domkirkeodden.no/vandreteater-om-hamars-undergang |tittel=Domkirkeodden.no: ''Vandreteater om Hamars undergang'' |besøksdato=2018-05-24 |arkiv-dato=2018-08-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180810143757/https://domkirkeodden.no/vandreteater-om-hamars-undergang |url-status=yes }}</ref> Tematikken ble videreutviklet i forestillingen ''En Hamarkrønike (2018-2023),'' en forestillingen i fire akter, som ble spilt på ulike steder på museumsområdet. På vandringen mellom aktene møtte publikum mindre scener og tablåer der dagliglivet i Hamarkaupangen ble levendegjort. === Annet kulturarbeid === Svein Gundersen har vært aktiv i Danse- og Teatersentrum, blant annet som initiativtaker og faglig ansvarlig for seminaret Teater i Øjenhøjde, om dansk barneteater for norske deltakere ved [[Schæffergården|Schæffergaarden]] (Kbh 1997). I en tiårs-periode var han leder for [[UNIMA-Norge]] og arrangerte foreningens Jubileumsfestival i Oslo i 2004. Arbeidet ble videreført gjennom festivalen [[Fri Figur]] - biennale for norsk figurteater. Han var produsent, og kunstnerisk og administrativ leder for festivalen i 2007, 2008 og 2010, og innstiftet i 2007 Birgit Strøms minnepris, som ble delt ut under festivalen. Festivalen blir videreført under navnet [[Go Figure!|Go Figure]]. Gundersen var sammen med Klomadu teater med å drive [[Teaterforum]], som sto for et større kulturarbeid i Hamar-regionen på 1990-tallet. Teaterforum arrangerte foredragsrekker og seminarer, drev ''Jazz- og lyrikk-kro'' og ''Litterær kafé'', skapte stunt-teater og åpne kulturdager på Hamar torg. Under OL etablerte han ''Kvadkvarteret,'' der distriktets politikere fra en scene på torget daglig ble utfordret i idrettssgrenen kappkveding. Teaterforum arrangerte gjestespill i Hamar - og senere, under paraplyen ''Teater for barn'', månedlige gjestespill i flere kommuner på Hedemarken. Gundersen har bakgrunn fra [[Ingeborg Refling Hagen]]s kulturarbeid, og var i årene 1970-85 leder for [[Suttung forlag]]. ''Eventyr og historier fra Mostua I-VI'' av Ingeborg Refling Hagen var blant utgivelsene. Han har drevet barne- og ungdomsteater i [[Stange kommune]], og et privat kunstgalleri, Vårt Galleri, som hadde utstillinger med flere kjente kunstnere: [[Olav Starheim]], [[Ingrid Book,]] [[Olav Bjørgum]], [[Grethe Schei,]] Petr Klastersky, [[Inger Kvarving|Inger Kvarving,]] [[Gunnar Janson]]. Ut fra dette miljøet ble Stange Kunstforening etablert. === Styreverv === Styreverv kultur: styremedlem i [[Hedmark teater]], [[Black Box Teater]], [[Ny Musikk]] avd. Hedmark (kasserer), Danse og Teatersentrum,<ref>{{Kilde www|url = http://www.danseogteatersentrum.no|tittel = Danse og Teatersentrum|forfattere = |dato = |forlag = }}</ref> Fra 2002–2012 leder av [[UNIMA-Norge|UNIMA Norge]] - forening for norsk figurteater. I Unima International var han medlem av European commission fra 2004-2008.{{tr}}, i Research commission fra 2008–2016, og fra 2012–2020 valgt inn i Professional Training commission. I 2015 var han styremedlem, fra 2016–2018 nestleder i Foreningen [[Fredheim|Ingeborg Refling Hagens kulturhus - Fredheim]]. Fra 2015–2018 leder av Kulturgruppa som organiserer foreningens kulturprogram, og initierte der bl.a ''Ingeborgkonserten'' på forfatterens fødselsdag den 19. desember. {{tr}} Fra 2018 og fremover har han fortsatt arbeidet i Kulturgruppa, med planlegging og gjennomføring av foreningens kulturprogram. I 2018–2021 med i komitéen som planla feiringen av IRHagens 100-årsjubileum som forfatter, og 125-årsjubiléet for hennes fødsel i 2020. Jubiléet ble markert med et fyldig program: foredrag, gjestespill, bokutgivelse, forskerseminar, konserter, teateroppsetting. Styreverv ellers: satt i tre perioder i kommunestyret i [[Stange|Stange kommune]], og fire perioder i kulturstyret i kommunen, som representant for [[Sosialistisk Venstreparti|SV]]. Medlem av kommunale og fylkeskommunale utvalg.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon