Redigerer Svein Grathe (avsnitt)

==Tronstriden==
På slutten av Erik Lams regjeringstid var han tilbake i Danmark, der han og hans fetter Valdemar trosset [[Eskil (biskop)|erkebiskop Eskil]]s innsigelse, og begravde [[Knud Lavard]]s ben, i [[1146]]. Samme år trakk Erik seg tilbake og døde, og straks etter forsøkte Svein å ta kronen. Han fikk støtte på [[Sjælland]] og i [[Skåne]], men flertallet i [[Jylland]] samlet seg om [[Knut V av Danmark|Knud Magnussen]], og en voldsom tronekamp begynte. Erkebiskop Eskil nærmet seg Knud, men Svein overvant erkebispen og holdt ham fanget i sin egen domkirke, men han reddet seg ut ved sin egen dristighet, og kjøpte seg Eskils tilgivelse og støtte ved å skjenke erkebispesetet et gods i Skåne og en stor del av [[Bornholm]]. Med hell slo han så Knud ved [[Slangerup]] og drev ham tilbake til [[Jylland]]. Under påvirkning av de store europeiske [[korstog]]ene sluttet kongene seg deretter sammen i et felles tog mod [[vendere|venderne]] i [[1147]], men fikk utrettet lite. Jydene så med glede at venderne hogde ned skåningene og tok Sveins kongeskip, og Svein var for mistroisk overfor Knud til å ville seile hjem på hans skip. Dermed brøt kongekrigen løs igjen. Igjen var Knud den angripende parten, overrumplet Svein ved [[Roskilde]], men tapte i kampen ved [[Tåstrup]]. Svein hadde nå overtaket, tok makten på [[Fyn]], og satte Valdemar til hertug i [[Slesvig]]. Senere seiret Svein ved [[Viborg]] ([[1150]]), og jagde Knud ut av landet.