Redigerer Svartisen (avsnitt)

==Øst- og vestisen==
Svartisen er en typisk platåbre, med et flatt topp-parti som består av to breer – østisen og vestisen. Vestisen utgjør 221 kvadratkilometer, og er med det alene Norges nest største isbre. Østisen, som er 148 kvadratkilometer, er landets fjerde største. Noe av smeltevannet fra breen går til [[Svartisen kraftverk]].

Man går ut fra at i [[Den lille istid]], på midten av 1700-tallet, var Vest- og Østisen sammenhengende. I ettertid har breen vært i jevn tilbakegang, avbrutt av en og annen kort framgang. Den store avsmeltningen begynte rundt 1923, da isen begynte å sige sammen i Glomdalen. Breen ble da delt i to, og man fikk det som i dag kjennes som Øst- og Vestisen.<ref>Norske Naturperler (udat.): [http://naturperler.com/default.asp?pageid=5906 ''Saltfjellet-Svartisen''] {{Wayback|url=http://naturperler.com/default.asp?pageid=5906 |date=20160422025120 }} Hentet: 26. september 2013.</ref> Samtidig som breen ble delt, begynte den også å minke i kantene. Dette resulterte i at fire vann etter hvert kom fram fra under isen; Engabrevatnet, [[Austerdalsvatnet]], [[Bogvatnet]] og [[Bjørnefossvatnet]].

Fra Vestisen utgår en rekke bretunger, hvorav den mest kjente er [[Engabreen]] som strekker seg nordvest mot [[Holandsfjorden]]. Denne breen ligger noe utenfor turområdet, og det er derfor ikke vanlig med fotturer hit. De fleste som besøker breen, kommer som regel fra [[fylkesvei 17]] og tar så fergen over Holandsfjorden. Herfra er det en kort fottur til Engabrevatnet, som i dag ligger helt åpent.<ref>Ryvarden, L. (2008): ''Saltfjellet-Svartisen og Junkerdal'', Oslo, Gyldendal</ref>

Østisen, også kjent som Svartisen i [[Rana]], gikk i 1930 helt ned til Svartisvatnet, men har siden da trukket seg kraftig tilbake. Største brearm i øst er Austerdalsisen, som er det mest populære turistmålet. Man kan komme seg hit på mange måter, men det store flertallet av turistene ankommer med båt over Svartisvatnet. Fra ankomst er det et par kilometers gåtur opp til brearmen. Man kan også gå turstien på nordsiden av Svartisvatnet, men med årene har denne stien begynt å gro over, og derfor har stadig flere valgt å ta båt.<ref>Lillemo-Thorud, E. (2010): [http://www.ifriluft.net/content/view/320/58/ ''Austerdalsisen - kjent brearm av Svartisen øst''] Hentet: 8. oktober 2013</ref>