Redigerer Svartedauden (avsnitt)

== Pestens opphav og tidlige spredning ==
[[Pest]] er en sykdom hos [[gnagere]] som kan overleve i et pest-reservoar (område med så mange gnagere at de ikke utryddes av et sykdomsutbrudd). Svartedauden skyldtes [[bakterie]]n ''[[Yersinia pestis]]'' spredt av lopper. ''Yersinia pestis'' kan ha vært alminnelig forekommende i loppepopulasjoner opprinnelig båret av [[gnagere]], slik som [[murmeldyr]]. 

De tidligste kjente spor av ''Yersinia pestis'' hos mennesker er rundt {{formatnum:5000}} år gamle, funnet mange steder i Europa og Asia.<ref>[https://www.pnas.org/doi/10.1073/pnas.2116722119# «Stone Age Yersinia pestis genomes shed light on the early evolution, diversity, and ecology of plague»], ''Proceedings of the National Academy of Sciences'' (PNAS), 12. april 2022</ref>

Det er tidligere blitt foreslått at utbruddet som er kjent som svartedauden, begynte enten i [[Kina]], [[Sentral-Asia]], Vest-Asia, Nord-India eller Uganda,<ref>{{Harvnb|Ziegler|1998|p=25}}</ref> men forskningsresultater bygget på DNA-analyser av tannmateriale som ble offentliggjort i magasinet ''[[Nature]]''<ref>{{kilde www
| url=https://www.nature.com/articles/s41586-022-04800-3
| tittel=The source of the Black Death in fourteenth-century central Eurasia
| forfattere=Maria A. Spyrou, Lyazzat Musralina, Guido A. Gnecchi Ruscone, Arthur Kocher, Pier-Giorgio Borbone, Valeri I. Khartanovich, Alexandra Buzhilova, Leyla Djansugurova, Kirsten I. Bos, Denise Kühnert, Wolfgang Haak, Philip Slavin og Johannes Kraus
| dato=2022-06-15
| besøksdato=2022-06-16
| utgiver=[[Nature]]
| språk=en
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220615163008/https://www.nature.com/articles/s41586-022-04800-3
| arkivdato=2022-06-15
| url-status=live
| doi=10.1038/s41586-022-04800-3
}}</ref> i 2022 kan tyde på en opprinnelse i Sentral-Asia i nærheten av innsjøen [[Issyk-Kul]] i dagens [[Kirgisistan]].<ref>{{kilde www
| url=https://www.nytimes.com/2022/06/15/health/black-death-plague.html?smtyp=cur&smid=tw-nytimes
| tittel=Where Did the Black Death Begin? DNA Detectives Find a Key Clue.
| forfatter=Gina Kolata
| dato=2022-06-15
| besøksdato=2022-06-16
| utgiver=[[The New York Times]]
| språk=en
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220616092232/https://www.nytimes.com/2022/06/15/health/black-death-plague.html?smtyp=cur&smid=tw-nytimes
| arkivdato=2022-06-16
| url-status=live
}}</ref>

I Kina medførte de mongolske erobringer på 1200-tallet at både jordbruk og handel fikk en knekk. På begynnelsen av 1300-tallet tok handelen seg opp igjen, og det mongolske storrike medførte større trafikk av handelsvarer langs [[Silkeveien]]. I 1330-årene, og nærmere historisk daterbart til 1331 og fremover, førte en rekke naturkatastrofer og sykdomsutbrudd til [[hungersnød]] i [[Yuandynastiet]]s Kina, og snart etter kunne man antagelig tale om dødbringende pest.<ref>The Cambridge History of China: Alien regimes and border states, 907–1368, s. 585</ref> Pestens herjinger i Kina og Sentral-Asia på 1300-tallet kan ha kostet rundt 25&nbsp;millioner mennesker livet, allerede før svartedauden gjorde sitt inntog i [[Konstantinopel]] i 1347).<ref>{{Cite book| first = George C. | last = Kohn | title = Encyclopedia of plague and pestilence: from ancient times to the present | url = http://books.google.com/books?id=tzRwRmb09rgC&pg=PA31&dq#v=onepage&q=&f=false | publisher = Infobase Publishing | year = 2008 | page = 31 | isbn = 0-8160-6935-2}}</ref> 

I oktober 2010 mente medisinergenetikere å kunne slå fast at ''alle'' de tre store historiske utbrudd av pesten (i tillegg til svartedauden [[Den justinianske pesten|den tidligere justinianske pest]] på 500–600-tallet og den senere pesten i Kina og India på 1890-tallet) kan ha hatt sitt utspring i Kina.<ref name="china">{{Cite news|author=Nicholas Wade |title=Europe’s Plagues Came From China, Study Finds |url=http://www.nytimes.com/2010/11/01/health/01plague.html |work=[[The New York Times]] |date=31. oktober 2010 |accessdate=1. november 2010 }}</ref> Kina-hypotesen står sterkest, og av de to foreslåtte opprinnelsesområder står området i det som i dag er nordvestre [[Indre Mongolia]] vesentlig svakere enn de tropiske fjellområder langs dagens grense mellom [[Yunnan]] og [[Burma]]. Argumentene for dette området er svært sterke.<ref>Mark Harrison: ''Contagion: How Commerce has Spread Disease'', Yale University Press, New Haven / London, 2012, s. 1-23</ref>

I 1331 brøt det ut pest i [[Hubei]]-provinsen sentralt i [[Kina]]. Kilden var altså trolig en latent smitte blant smågnagere i Yunnan og Burma, 800 km lenger sør. De neste tyve årene spredte smitten seg til resten av Kina. Etter [[folketelling]]er å dømme omkom minst 20 millioner. [[Kamel]]karavanene langs [[Silkeveien]] brakte smitten vestover.<ref>Cyril Aydon: ''Menneskets historie'' (s. 157), forlaget Gyldendal, Oslo 2009, ISBN 978-82-02-30383-9</ref>

Sykdommen i Kina og omegn må etter alt å dømme dreie seg om samme dødbringende epidemi som svartedauden, selv om den kinesiske epidemiens karakteristika i seg selv ikke er presist beskrevet i samtidige historiske kilder. Det anses for et alt for stort tidsmessig sammentreff, hvis to så store epidemier i tilgrensende områder langs samme handelsrute ikke skulle ha noe med hverandre å gjøre. Sykdommen kan ha beveget seg vestover til lands og etter hvert også til vanns med handelsreisende.<ref>{{Cite journal|url=http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/asia/china/8102278/Black-Death-may-have-originated-in-China.html |title=Black Death may have originated in China |work=The Daily Telegraph |date=1. november 2010 |ref=harv}}</ref>

Pesten kan ha oppstått i mongolkhanatet [[Den gylne horde]] i 1346 og ikke i Kina.<ref name="Benedictow">{{Cite journal | author = Ole Jørgen Benedictow | title = Svartedauden enda verre enn antatt | journal = forskning.no | url = http://www.forskning.no/Artikler/2004/juli/1090833676.68 | accessdate = 2008-08-10 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20080331003935/http://www.forskning.no/Artikler/2004/juli/1090833676.68 | archived=2008-03-31| url-status = dead }} {{Kilde www |url=http://www.forskning.no/Artikler/2004/juli/1090833676.68 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-08-10 |arkiv-dato=2008-03-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080331003935/http://www.forskning.no/Artikler/2004/juli/1090833676.68 |url-status=yes }}</ref> [[Østens kirke|Nestoriansk]]e graver datert til 1338–9 nær innsjøen [[Issyk-Kul]] i [[Kirgisistan]] har inskripsjoner som nevner en sykdomsepidemi som noen forskere mener kan ha oppstått omtrent der og da. Derfra kan den kan blitt spredt utover både øst- og vestover.<ref>{{Cite journal|title=Paleomicrobiology: Past Human Infections |url=https://archive.org/details/paleomicrobiolog00raou_852 |last1=Raoult |last2=Drancourt |year=2008 |publisher=Springer |page=[https://archive.org/details/paleomicrobiolog00raou_852/page/n158 152] |ref=harv}}</ref> I området nordvest for [[Det kaspiske hav]] finnes pestsmitten også i dag. 
[[Fil:Paul Fürst, Der Doctor Schnabel von Rom (Holländer version).png|thumb|Tysk [[kobberstikk]] med [[satirisk]]e vers og illustrasjon til ''Doctor Schnabel von Rom'' («Doktor Nebb fra [[Roma]]») [[1656]]. På 1300-tallet begynte europeiske [[pestlege]]r å iføre seg nebbmasker med duftende [[urt]]er som skulle beskytte mot luftbåren [[smitte]]. Senere fikk de også heldekkende drakter med hansker.]]
Den marokkanske reisende [[Ibn Battuta]] var i 1344 vitne til en stor epidemi i sørøstre India. Senere forskere har antatt at det han hadde observert var selve svartedauden. Men det finnes ingen holdepunkter i hans skildring for at det var samme sykdom. Heller ikke omtales noen større epidemi i dette tidsrom i samtidige indiske kilder. Det kan snarere se ut som om India ble spart for pesten, og likeså Asia sør for Kina.<ref>Mark Harrison: ''Contagion: How Commerce has Spread Disease'', Yale University Press, New Haven / London, 2012, s. 5</ref> Derimot ble det rapportert et utbrudd i [[Surat]] i India høsten 1994. Dette forårsaket store oppslag i media, men enda mange av byens 2,5 millioner innbyggere flyktet i [[panikk]], og pesten dermed spredte seg til en rekke indiske [[storby]]er, ble sluttsummen bare 56 [[dødsfall]] i Surat.<ref>[https://www.montana.edu/historybug/yersiniaessays/godshen.html Godshen Robert Pallipparambil: ''The Surat Plague and its Aftermath'',] [[Montana State University|universitetet i Montana]]</ref> Delvis skyldtes nok dette at leger og soldater i løpet av det første døgnet delte ut [[antibiotika]] til nesten en million mennesker i Surats [[slum]], og store områder i og rundt byen ble sprøytet med insektgift. Våren 1995 kunne man si sikkert at dette var et utbrudd av ''Yersinia pestis'', mens den minimale smittespredningen forklares med at bakterienes [[genetikk]] ble funnet svakt avvikende, og dette var nok til å redusere smittefaren.<ref>Pestutbruddet i Surat, ''Illustrert vitenskap'' 4/1996</ref>