Redigerer Svarta Bjørn (avsnitt)

== Anna Rebekka Hofstad ==
[[Fil:Tornehamn Anna Norge.jpg|thumb|[[Rallarkirkegården i Tornehamn|Rallarkirkegården]] i Tornehamn, korset på graven der noen mener at Svarta Bjørn, Anna Rebekka Hofstad, ligger begravet.]]
Anna Rebekka Hofstad ble født [[7. april]] [[1878]] på gården Skjellosen på Offersøy i [[Tjøtta]]. Da hun var 4 år flyttet familien til Brattland i [[Utskarpen]] i nåværende [[Rana]] kommune, der hun vokste opp. Som 16-åring fikk hun tjeneste i [[Gildeskål]], og kom senere til [[Sulitjelma]]. Hun dro videre og jobbet som tjenestejente på [[Ballstad]] og i [[Svolvær]], før hun fikk jobb som kokke under byggingen av Malmbanan mellom [[Kiruna]] og [[Narvik]]. Som «rallarkokke» hadde hun ansvar for koking, vasking og anskaffelse av brensel og vann. Hun døde [[19. september]] [[1900]] og ble gravlagt fire dager senere på [[Rallarkirkegården i Tornehamn|rallarkirkegården]] i [[Tornehamn]].

Ulike kilder har ulike versjoner av historien om Anna / Svarta Bjørn. Noen kilder forteller at hun også fungerte som «gledespike» ([[prostitusjon|prostituert]]) for [[rallar]]ene, andre kilder nevner ikke dette. Avhengig av hvilken versjon av historien man leser, skal hun ha vært pen eller mindre pen, lat eller arbeidsom. Ifølge noen versjoner av historien skal hun ha vært i slåsskamp med ei annen kokke, Maja Well. Begge var glad i samme mann, rallaren Ådals-Kalle. Svarta Bjørn ble stygt skadet i slåsskampen, hun fikk et hardt slag i hodet eller i kroppen og falt i en bekk, og ble bragt til sykestua i Tornehamn der hun døde en tid senere, muligens også rammet av [[tuberkulose]] eller en annen sykdom.<ref>Se blant annet [http://hogalid.skola.kiruna.se/levande/83a/sb1.htm Högalidskolan: Svarta Björn] {{Wayback|url=http://hogalid.skola.kiruna.se/levande/83a/sb1.htm |date=20160306033629 }}</ref> Andre versjoner av historien nevner ikke slåsskampen, men forteller bare at hun døde av tuberkulose. Noen skal ha møtt Svarta Bjørn også etter den datoen da Anna Rebekka Hofstad døde.

På gravene på rallarkirkegården i Tornehamn står hvite trekors; på ett av dem står «Anna Norge» og datoen 19. september 1900, og denne graven regnes av noen som Svarta Bjørns siste hvilested. Men korset har også hatt to andre datoer risset inn – 12. oktober 1901 og 10. november 1901. Ifølge en artikkel i [[LKAB]]s internavis Malmbanenytt, referert i avisa [[Fremover]], er det et spedbarn, Anna Olsen, som ligger i denne graven. Skriftlige kilder bekrefter at Anna Rebekka Hofstad ligger på denne kirkegården, men forteller ikke nøyaktig hvor på kirkegården hun ligger.<ref>[http://www.vinterfestuka.no/vu95/svbjgrav.htm Fremover: Hvor ligger Svarta Bjørn begravet?] {{Wayback|url=http://www.vinterfestuka.no/vu95/svbjgrav.htm |date=20051026161247 }} (29. mars 1995, arkivert hos [[Vinterfestuka]], besøkt 7. november 2010)</ref> En minnestein til minne om henne ble satt opp på kirkegården i 1982.<ref>{{Kilde avis|tittel=Svarta Björn får minnesmärke|avis=Svenska Dagbladet|url=https://www.svd.se/arkiv/1982-09-11/17|besøksdato=2018-09-24|etternavn=|fornavn=|dato=1982-09-11|side=17|sitat=}}</ref> Steinen har denne tekst: {{sitat|Svarta Bjørn som ble en legende<br>Anne Rebekka Hofstad<br>Født 7.4.1878. Død på Ofotbanen 19.9.1900.<br>Denne sten, fra hennes fødested Offersøy i Tjøtta er avduket 1982 som en siste hilsen}}

Historiker og forfatter [[Nils A. Ytreberg]] skrev Narviks historie i 1953 og 1954, med vekt på historien om rallarene og byggingen av Ofotbanen. Han utga i 1954 romanen ''Svarta Bjørn''. Romanen bidro til å bygge opp under legenden om Svarta Bjørn.

I 1969 kontaktet Arne Hofstad fra [[Utskarpen]] avisa Fremover og mente at hans tante Anna Rebekka Hofstad måtte være den virkelige Svarta Bjørn. Dette ble mer og mer akseptert utover på 1970-tallet, og det har siden gjerne blitt regnet som en sannhet, særlig i Narvik. Det er sannsynlig at det var henne, men det er vanskelig å avgjøre sikkert hva som er sant og hva som har blitt til som en del av legenden.