Redigerer Svantevit (avsnitt)

== Angrepet på Arkona ==
På midten av [[12. århundre|1100-tallet]] gjennomførte [[Absalon]] og Valdemar I (Valdemar den store) en rekke hevntokter mot venderne. Det kulminerte med erobringen av [[Rygen]] i [[1168]]. Her erobret han [[borg]]en ved Arkona og brente en stor trefigur av den hedenske guden Svantevit. Svantevits [[tempel]] ved Arkona på Rygen var Nordeuropas største hedenske helligdom, en [[Treverk|trebygning]] smykket med utskjæringer, og det siste 
hellige sted som venderne hadde tilbake etter de kristnes tokter. I det innerste rom hvor kun ypperstepresten kunne gå inn sto statuen som var guden for [[ungdom]], [[fruktbar]]het og [[krig]]. Ifølge Saxo Grammaticus hadde statuen fire [[hode]]r, kort [[hår]], stusset [[skjegg]] og en snøhvit [[hest]] som han red på i krig. Selv om hesten sto i stallen hele natten, hendte det at den kunne være [[Svette|svett]] om morgenen hvis Svantevit hadde vært i kamp. Offergavene var [[kveg]], [[vin]] og [[Pepperkake|honningkaker.]] Noen mener at de fire hoder [[symbol]]iserte at han kunne se hvert av de fire 
[[Himmelretning|verdenshjørner]], men alternative teorier har vært, bl.a. at vendernes gud opprinnelig hadde hatt tre hoder, og at det fjerde hode var sankt Vitus som var blitt omvendt fra sin hedenske tro. [[Keltiske språk|Keltiske]] guder hadde ofte tre ansikter, eller opptrådte som [[Den hellige treenighet|treenigheten.]]

Festningen Arkona lå på et høyt platå, beskyttet på tre sider av skrenter, mens den fjerde skrent lå bak en høy jordvold med [[Palisade|trepalisader]]. Men en ung kriger fikk sine venner til å sette opp en [[stige]] slikt at han kunne klatre opp og sette fyr på noe [[halm]] rett under det ene porttårn. Ilden bredte seg, og de danske krigere gikk til angrep. Arkonas innbyggere overga seg, men betingelserne var harde: de måtte la seg kristne, alle [[skatt]]er til Svantevit skulle sendes til den danske konge, og alle kristne [[krigsfange]]r settes fri. Tempelets eiendommer ble overført  til kirken. Venderne måtte for fremtiden også delta i kongens [[korstog]] og betale en skatt på førti sølvmynter i året for hver [[plog]]rand. For sikkerhets skyld tok man også [[Gissel|gisler]], og Svantevit-figuren ble hugget opp til ved for [[Hær|soldatenes]] [[suppe]]gryter.<ref>''Korstogene''</ref>

Fredsslutningen ble møtt med sinne blant soldatene. De hadde ønsket hevn for alle vennernes angrep på de danske kystene, og nu fikk de ingenting, heller ikke krigsbytte. [[Eskil (biskop)|Erkebiskop Eskil]] påpekte at ved å spare de vantro, ville de andre av vendernes [[kyst]]byer se at det lønte seg å overgi seg. Så fikk man også dem som allierte mot andre vantro. Av [[tømmer]]et fra [[katapult|kastemaskinene]] bygde man en trekirke for å [[Dåp|døpe]] Arkonas innbyggere i. Rygen ble så lagt under [[Roskilde|Roskilde Bispesete]].