Redigerer Svanesjøen (avsnitt)

==Libretto==
Balletten er basert på et libretto av Vladimir Begichev og (muligens) Vasily Geltser, basert på en gammel tysk legende som forteller historien om ''Odette'', en prinsesse som blir forvandlet til en svane av en ond trollmanns forbannelse. 

Odette må leve som svane på dagtid, men om natten blir hun igjen et menneske. Dette skjer kveld etter kveld, og dansende i sin menneskelige form blir hun sett av en prins, ''Siegfried''. Siegfried forelsker seg i Odette og ber henne komme til slottsballet kvelden etter. Trollmannen ''Von Rothbart'' finner ut dette, og han tar med sin datter ''Odile'' til ballet. Odile ser ut akkurat som Odette, bare at hun kler seg i svart mens Odette kler seg i hvitt. Siegfried tror Odile er Odette, og han sverger sin evige kjærlighet til henne for å bryte forbannelsen. Odette viser seg, og prinsen skjønner hvor feil han har tatt. 

Det finnes flere versjoner av slutten. I en versjon danset av [[Mariinskijballetten]] i 2006 ([[Sankt Petersburg]] i Russland), er det den ekte kjærligheten mellom Siegfried og Odette som slår Von Rothbart, som dør etter at prinsen har ødelagt en av vingene hans. Odette blir menneske igjen, og de lever lykkelig sammen i all evighet. Denne versjonen er ofte blitt brukt av russiske og kinesiske ballettkompanier. 

I versjonen danset av [[American Ballet Theatre]] i 2006, får Siegfrieds løfte til Odile fatale konsekvenser og gjør at Odette må tilbringe evigheten som svane. I et desperat øyeblikk hvor hun forstår at hun har liten tid igjen som menneske, begår Odette selvmord ved å kaste seg ut i sjøen. Siegfried gjør det samme, og disse hendelsene gjort for ekte kjærlighet knuser trollmannens forbannelse, og i siste scene blir Odette og prinsen sett mens de stiger opp til himmelen sammen. 

I en versjon danset av [[New York City Ballet]] i 2006 (med korografi av Peter Martins etter Lev Ivanov, Marius Petipa og George Balanchine) får prinsens løfte Odette til å forbli svane for all evighet. Odette blir kalt vekk og når teppet faller er Siegfried alene i sorg.