Redigerer Svalbardtraktaten (avsnitt)

==Bestemmelser==
Traktaten slår fast:
{{sitat|Norges fulle og uinnskrenkede høihetsrett over Spitsbergenøgruppen.}}
Avtalen anerkjenner [[Norge]] [[suverenitet]] over Svalbard; [[Spitsbergen]] og øyene omkring, [[Bjørnøya]] og [[Hopen]]. Traktatpartene har likevel «like rett til fiske og fangst» i disse områdene og i deres territoriale farvann. Bestemmelsen om likerett gjelder etter traktatens ordlyd bare innenfor [[territorialgrense]]n, som da utgjorde 4 nautiske mil. Spørsmålet om hvor langt ut likebehandlingsprinsippet skal gjelde er imidlertid noe uklar.<ref name=caf /> Fremdeles: Artikkel 7: «Med hensyn til erhvervelse, utnyttelse og utøvelse av eiendomsrett ...  forplikter Norge sig ... å innrømme alle de høie kontraherende parters undersåtter en behandling basert på fullstendig likestilling...» Begrensningene traktaten pålegger Norge er blitt sammenlignet med det [[EF-traktaten]] pålegger medlemslandene.<ref name="caf">[[Carl August Fleischer]]: ''Svalbards folkerettslige stilling'' i [[Arne Treholt]], [[Karl Nandrup Dahl]], [[Einar Hysvær]] og [[Ivar Nes]] (red.): «Norges havretts- og ressurspolitikk» ([[Tiden norsk forlag]], 1976) ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061100050 digital utgave]) s. 140–141:  «Selvsagt er Norge forpliktet til å holde sin lovgivning innenfor folkerettens og spesielt Svalbardtraktatens grenser. Men dette er ikke noe prinsipielt forskjellig fra det som også kan gjelde det norske fastland. Populært kan man si at Svalbard er en del av Norge, men at vi har et slags «mini-EF», der alle traktatparters borgere har adgang til å etablere seg og drive næringsvirksomhet uten diskriminering etter nasjonalitet.

Allerede Svalbardtraktatens art. 1 sier klart fra at Svalbard er undergitt «Norges fulle og uinnskrenkede høyhetsrett.» Norges suverenitet er det således ikke tvil om. I tillegg til traktaten kan suvereniteten i dag sies å hvile på langvarig norsk administrasjon og utøvelse av høyhetsrett over området.

Uttrykksmåten i Svalbardtraktaten art. 1 er valg med hensikt og ment som en realitet. ...»</ref>

Traktaten tar sikte på å sikre Svalbards utvikling og den fredelige utnyttelse av naturressursene der. Norges suverenitet er begrenset på en slik måte at borgerne av enhver av statene som har undertegnet Svalbardtraktaten har lik rett til å drive næringsvirksomhet, jakt og fiske på øyene og i deres territorialfarvann.

Svalbard er ikke erklært som [[avmilitarisert sone]].<ref> 
{{Kilde artikkel 

 | forfattere = Jensen, Øystein

 | tittel =The Svalbard treaty and Norwegian sovereignty

 | publikasjon = Arctic Review on Law and Politics

 | år =2020

 | bind =11

 | hefte = 

 | sider =82-107

 | doi = 

 | url = https://arcticreview.no/index.php/arctic/article/view/2348/4673

| sitat = 'However, military activities other than the one mentioned in Article 9 are not prohibited: Svalbard is therefore not a “demilitarized” area in the international legal sense. '

}} </ref>. Da Norge ble medlem av [[NATO]] i 1949, protesterte [[Sovjetunionen]] mot at Svalbard ble innlemmet i forsvarsalliansens domene med den begrunnelse at det stred mot traktatens kapittel 9; imidlertid erklærte Norges regjering at dette ikke var riktig, og at Norge ville opprettholde sine forpliktelser etter Svalbardtrakaten om ikke å opprette eller tillate opprettet noen militærbase eller militær befestning <ref>

{{ Kilde avis  
| dato = 1951-10-31
| publikasjon = Nationen
| tittel = Sovjets påstand om militære forholdsregler i Svalbard-området savner ethvert grunnlag
| utgivelsessted = Norge;Oslo;;Oslo;;;; |
 url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19511031_34_253_1 
| side =1 }}
 </ref>. Svalbard har aldri vært erklært nøytralt etter 1949, på samme måte som resten av Norge.