Redigerer Svalbard radio (avsnitt)

==Historie==
Den [[3. mai]] [[1911]] vedtok Stortinget at det skulle bygges en radiotelegrafstasjon på [[Svalbard]]. Stortinget bevilget i [[1911]] 300&nbsp;000 kroner til oppbygging av stasjonen, og allerede [[22. november]] [[1911]] var telegrafstasjonen i Green Harbour operativ for helårsdrift, levert på rekordtid fra [[Strømmen Trævarefabrik|Strømmen Trævarefabrik.]] Telegrafstasjonen var den aller første i arktiske områder. Den etablerte en statlig, norsk etat i denne isfrie fjorden, med radiomaster som utnyttet «sikten» gjennom Grønfjorddalen i sør. Stasjonen fikk navnet '''Spitsbergen radio''' og ble plassert på [[Finneset]] i Grønfjorden (Green Harbour), like nedenfor dagens [[Barentsburg]].

I og med at Spitsbergen på den tid var [[ingenmannsland]] ble stasjonen lagt på et område på Finneset som tilhørte et [[Larvik]]-selskap. Denne etableringen skjedde fem år før det ble satt i gang norsk kulldrift på Svalbard. De første radiosignalene gikk på lufta [[22. november]] samme år, og Svalbard var knyttet til fastlandet med datidens teleteknologi. En tilsvarende stasjon, [[Ingøy kringkaster|Ingøy radio]], ble bygget på [[Ingøy]]a i [[Hammerfest]].

Like etter at [[Svalbard]] i [[1925]] kom under [[Norge|norsk]] herredømme ble navnet endret til Svalbard radio med kallesignalet LGS.  Den [[1. september]] [[1930]] flyttet stasjonen til Skjeringa i Longyearbyen.

Den langsomme postgangen førte til opprettelsen av radioforbindelse med fastlandet via [[Ingøy kringkaster|Ingøy radio]]/LEI. Spitsbergen radio styrket umiddelbart Norges posisjon på Svalbard som den den første i [[Arktis]]. Stasjonen dekket nesten hele [[Ishavet]], og på grunn av den hurtige og stabile forbindelsen med fastlandet formidlet den all kommunikasjon mellom de arktiske områdene og resten av verden. Nesten alle [[telegram]]mene den første vinteren gjaldt gruvedriften på øya, men kort tid etter ble stasjonen også benyttet av fangstflåten.