Redigerer Svalbard (avsnitt)

== Naturgeografi ==
Svalbard er en øygruppe mellom Polhavet, Barentshavet, Grønlandshavet og Norskehavet, som utgjør den nordligste delen av Norge.<ref name="cia">{{Cite web |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/sv.html |title=Svalbard |work=World Fact Book |publisher=Central Intelligence Agency |date=15. januar 2010 |accessdate=28. mars 2012 |archive-date=2012-02-08 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120208001818/https://www.cia.gov/library/publications//the-world-factbook/geos/sv.html |url-status=yes }}</ref> Svalbardtraktaten definerer Svalbard som alle øyer, holmer og skjær mellom 74° og 81° nordlig bredde, og mellom 10° og 35° østlig lengde.<ref name="npi">{{Cite news |title=Svalbard |publisher=Norsk Polarinstitutt |url=http://npweb.npolar.no/geografi/svalbard |accessdate=24. mars 2010 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100425001850/http://npweb.npolar.no/geografi/svalbard |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://npweb.npolar.no/geografi/svalbard |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-03-04 |arkiv-dato=2010-04-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100425001850/http://npweb.npolar.no/geografi/svalbard |url-status=unfit }}</ref> Det totale landarealet er 61 022&nbsp;km², og domineres av øya [[Spitsbergen]] som utgjør mer enn halvparten av øygruppen, etterfulgt av Nordaustlandet og Edgeøya. Alle bosetningene ligger på Spitsbergen, med unntak av meteorologiske stasjoner på Bjørnøya og Hopen.<ref name="cia" /> Etter at Svalbardtraktaten trådte i kraft, gjorde den norske stat krav på alle landområder som ikke tidligere var gjort krav på, hele 95,2&nbsp;% av øygruppen. Store Norske Spitsbergen Kulkompani eier 4&nbsp;%, det russiske gruveselskapet Trust Arktikugol eier 0,4&nbsp;%, mens private eier 0,4&nbsp;%.<ref name="fisheries">{{Cite book|url=http://www.regjeringen.no/en/dep/jd/Documents-and-publications/Reports-to-the-Storting-White-Papers/Reports-to-the-Storting/19992000/report-no-9-to-the-storting-/7.html?id=456920 |title=Report No. 9 to the Storting (1999-2000): Svalbard |publisher=Justis- og politidepartementet |chapter=7 Industrial, mining and commercial activities |date=29. oktober 1999 |accessdate=24. mars 2010}}</ref> [[Fiskevernsonen ved Svalbard]] utgjør {{Nowrap|803 993 km².}}

Svalbard ligger i det nordvestlige hjørnet av den [[eurasiske platen]]. I sør og øst er havbunnen relativt grunn, med 200–300 meter, mens i nord og vest faller havdybden til om lag {{Formatnum:4000 meter.}} Nord for Svalbard finner man pakk-is og nordpolen. Den russiske øygruppen Franz Josefs land og Novaja Semlja ligger i øst, mens Grønland ligger vest for Svalbard.<ref name="Umbreit 2005: 4–6">Umbreit (2005): 4–6</ref>

{|class="wikitable"  style="float:right; margin:0 15px;"
|+ Største øyer
! Øy !! Areal<br />(km²)
|-
| [[Spitsbergen]]
| {{formatnum:37673}}&nbsp;km²
|-
| [[Nordaustlandet]]
|  {{formatnum:14443}}&nbsp;km²
|-
| [[Edgeøya]]
| {{formatnum:5074}}&nbsp;km²
|-
| [[Barentsøya]]
| {{formatnum:1288}}&nbsp;km²
|-
| [[Kvitøya]]
| 682&nbsp;km²
|-
| [[Prins Karls Forland]]
| 615&nbsp;km²
|-
| [[Kongsøya]]
| 191&nbsp;km²
|-
| [[Bjørnøya]]
| 178&nbsp;km²
|-
| [[Svenskøya]]
| 137&nbsp;km²
|-
| [[Wilhelmøya]]
| 120&nbsp;km²
|-
| Andre
| 621&nbsp;km²
|}

Plasseringen nord for [[nordlige polarsirkel|polarsirkel]]en gjør at Svalbard opplever både [[midnattssol]] om sommeren og [[mørketid]] om vinteren. Ved 74° nord varer midnattssolen 99 dager og mørketiden 84 dager, mens ved 81° nord er de respektive tallene 141 og 128 dager.<ref name="sol">Torkilsen (1984): 96–97</ref> Longyearbyen har midnattssol fra 20. april til 23. august, mens mørketiden varer fra 26. oktober til 15. februar.<ref name="npi" /> Om vinteren kan fullmåne, i kombinasjon med lys reflektert fra snø, gi ekstra lys.<ref name="sol" />

Isbreene på Svalbard dekker {{formatnum:36502}}&nbsp;km², eller 60&nbsp;%, mens 30&nbsp;% er bart fjell og 10&nbsp;% er vegetasjon.<ref>Umbreit (2005): 3</ref> Den største isbreen er [[Austfonna]] (8 412&nbsp;km²) på Nordaustlandet, fulgt av [[Olav V Land]] og [[Vestfonna]]. Om sommeren er det mulig å stå på ski fra Sørkapp i sør, til nordsiden av Spitsbergen, med bare få flekker som ikke er dekket av snø eller isbre. Kvitøya er 99,3&nbsp;% dekket av isbreer.<ref>Torkildsen (1984): 102–104</ref>

Landformene på Svalbard har blitt til etter gjentatte istider, der isbreene kuttet det tidligere [[platå]]et opp i fjorder, daler og fjell.<ref name="Umbreit 2005: 4–6"/> Den høyeste fjelltoppen er [[Newtontoppen]] (1713 m), etterfulgt av [[Perriertoppen]] (1712 m), [[Ceresfjellet]] (1675 m), [[Chadwickryggen]] (1640 m) og [[Galileotoppen]] (1637 m). Den lengste fjorden er [[Wijdefjorden]] (108&nbsp;km), fulgt av [[Isfjorden (Svalbard)|Isfjorden]] (107&nbsp;km), [[Van Mijenfjorden]] (83&nbsp;km), [[Woodfjorden]] (64&nbsp;km) og [[Wahlenbergfjorden]] (46&nbsp;km).<ref>{{Cite web|url=http://www.ssb.no/emner/00/00/20/nos_svalbard/nos_d330/tab/013.html |title=Geografiske forhold. Fjorder og fjell |publisher=Statistisk sentralbyrå |date=22. oktober 2009 |accessdate=5. oktober 2011}}</ref> Svalbard er en del av «High Arctic Large Igneous Province»<ref>{{Cite web |url=http://maps.unomaha.edu/maher/svalbard/wwwHALIP/ |title=Research Project on the manifestation of the High Arctic Large Igneous Province (HALIP) on Svalbard |last=Maher |first=Harmon D. Jr. |publisher=University of Nebraska at Omaha |date=november 1999 |accessdate=24. mars 2010 |archive-date=2010-06-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20100628203436/http://maps.unomaha.edu/maher/svalbard/wwwHALIP/ |url-status=yes }}</ref>, og ble den 6. mars 2009 utsatt for det kraftigste jordskjelvet som er registrert i Norge. Skjelvet målte 6,5 på [[Richters skala]].<ref>{{Cite news |first= |last= |title=Svalbard hit by major earthquake |url=http://www.norwaypost.no/news/svalbard-hit-by-major-earthquake.html |agency=Norwegian Broadcasting Corporation |work=The Norway Post |publisher= |date=7. mars 2009 |accessdate=24. mars 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120314054518/http://www.norwaypost.no/news/svalbard-hit-by-major-earthquake.html |archivedate=2012-03-14 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-03-24 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120314054518/http://www.norwaypost.no/news/svalbard-hit-by-major-earthquake.html |arkivdato=2012-03-14 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.norwaypost.no/news/svalbard-hit-by-major-earthquake.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-03-04 |arkiv-dato=2012-03-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120314054518/http://www.norwaypost.no/news/svalbard-hit-by-major-earthquake.html |url-status=yes }}</ref>

=== Geologi ===
{{Utdypende|Svalbards geologi}}
Svalbard har en nesten komplett lagrekke av [[bergart]]er fra [[paleozoikum|jordens oldtid]] og frem til i dag.

Spitsbergen lå fra [[kambrium]] via [[devon (geologi)|devon]] og videre klemt mellom [[Laurentia]] og [[Siberia]], og ble formet av [[den kaledonske fjellkjede]]folding. Den kaledonske foldingen skjedde trolig for 450 – 440 millioner år siden, altså i sen [[ordovicium]]<ref>Krzyscztof Birkenmajer, ''[http://2dgf.dk/xpdf/bull24-01-02-1-19.pdf Caledonides of Svalbard and Plate Tectonics] – Bulletin of the Geological Society of Denmark'', Vol 24, 1975, side 15.</ref>, basert på studier av [[Ny-Friesland]] og [[Nordaustlandet]]. Hele vest- og nordkysten er preget av denne foldingen (her kalt Hecla-Hoek-provinsen), med noe nyere, mulig [[variskisk fjellkjedefolding]] i sørøst. De kaledonske fjellene tilhører antakelig den [[Laurentia|Laurentiske]] kontinentalplaten. Fjellene i øst er høyest. Midtpartiet, et 100&nbsp;km bredt belte fra sør til nord på øya, er en [[graben]] som sank ned under platetektonisk aktivitet i devon-perioden. Den nordlige delen av grabenen forble devonsk, mens den sørlige delen fra Isfjorden og nedover ble dekket av hav og yngre [[sedimenter]] langt senere, mange av dem fra [[kvartær]] og [[tertiær]]. [[Bockfjorden]], som er en sidefjord av [[Woodfjorden]] i nordvest, har [[varme kilder]] som en rest av tidligere tiders [[vulkanisme]]. Området ligger i forkastningsgrensen mellom det vestlige Hecla Hoek-beltet og den devonske grabenen.

Det er rikelig med [[fossil]]er i midtpartiet, bl.a 135 millioner år gamle musling- og blekksprutskall fra [[jura (geologi)|jura]], 100 millioner år gamle avtrykk av [[dinosaurer]], og 65 millioner år gamle plantefossiler og kull fra [[tertiær (geologi)|tertiær]]. Fossiler av dinosaurer er funnet i f.eks [[Festningen geotopvernområde]] som ligger ytterst ved Isfjorden på grensen mellom de yngre midtmassene og de kaledonske dekkene i vestbeltet.

I midtbeltet er det dannet [[kull]] av plantemateriale - forkullet sumpskog fra [[kritt (geologi)|kritt]], og forkullet [[torv]] fra tertiær som er ca. 65 millioner år gammel. Dette er blant de yngste kulleiene vi kjenner til (kull forbindes andre steder oftest med det langt eldre [[karbon (geologi)|karbon]]-perioden). I dagens kullfelt er det lag fra kritt og jura som utnyttes (rose og rødt på kartet til høyre), mens gruveforekomsten i [[Pyramiden]] tilhørte langt eldre lag fra [[karbon (geologi)|karbon]] (lys grønt på kartet til høyre). Kullagene er horisontale ved [[Longyearbyen]] som ligger midt i grabenen, men vertikale ved [[Barentsburg]] og [[Sveagruva]] som ligger i hnhv vest- og østgrensen av grabenen. Det har vært leting etter olje siden 1960-tallet, men det er ikke gjort drivverdige funn.

=== Klima ===
{|style="float:right;clear:right" class="wikitable"
|align="center" colspan=2 style="background:beige"|'''Middeltemperaturer<br /> Longyearbyen [°C]'''
|-
|Januar
| –14,6
|-
|Februar
| –15,2
|-
|Mars
| –14,5
|-
|April
| –11,0
|-
|Mai
| –{{0}}3,1
|-
|Juni 
| +{{0}}2,9
|-
|Juli
| +{{0}}6,5
|-
|August
| +{{0}}5,2
|-
|September
| +{{0}}0,5
|-
|Oktober 
|  –{{0}}5,5
|-
|November
| –10,2
|-
|Desember
| –12,9
|}

<div style="float:left;clear:left;">
[[Fil:Svalbard temperature.png|thumb|left]]
[[Fil:Tundrenklima.png|thumb|left|Svalbard har tundraklima. Den røde linjen angir temperaturen, mens de blå søylene viser nedbørmengden.]]
</div>

Svalbard har tundraklima med et sterkt maritimt preg. En liten gren av Golfstrømmen holder vestkysten av Spitsbergen åpen for skipsfart i sommersesongen, og gjør dette til det nordligste isfrie området i verden. Om sommeren ligger temperaturen stort sett på plussiden, med en gjennomsnittstemperatur på 6&nbsp;°C. Det er lite nedbør, men fuktig luft fra havet kan gi tåke og lett duskregn. De indre fjordområdene har et svært tørt klima; Svalbard lufthavn har lavest normal årsnedbør av norske nedbørstasjoner med kun 190&nbsp;mm i året. Vinteren på Svalbard er mild, beliggenheten tatt i betraktning. Februar er vanligvis den kaldeste måneden med en gjennomsnittstemperatur på &minus;12 til &minus;17&nbsp;°C. [[Bjørnøya]], som også regnes som del av Svalbard, har gjennomsnittstemperatur på bare &minus;8&nbsp;°C i kaldeste måned. De seneste årene har vært betydelig mildere, opp til 5&nbsp;°C varmere årsgjennomsnitt. Svalbard er dermed den delen av Norge hvor temperaturen stiger raskest, noe som stemmer med klimaforskernes modeller for framtidens klima. I Longyearbyen er det [[midnattssol]] fra 19. april til 22. august, og mørketid fra 27. oktober til 15. februar.

=== Flora ===
Svalbard har [[arktisk natur]] og et relativt sett artsfattig planteliv. [[Golfstrømmen]] fra sør sørger for et klima som i det hele tatt muliggjør [[landplanter|plantedekke]], og det er om lag 165-170 [[karplanter]] på øygruppen - mange av dem rundt Isfjorden samt mer generelt i vest og sør. Av karplantene er 50 på rødlista, hvorav 17 arter er kritisk truet og ytterligere 20 arter truet eller sårbare. Det er videre om lag 370 arter [[moser]], 700 [[sopp]]arter, 600 arter av [[lav]] og 750 [[alge]]r på land og i vann.<ref>[http://svalbard.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=132 Miljøstatus Svalbard]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - Norsk Polarinstitutt og Sysselmannen på Svalbard.</ref> Det finnes ikke trær på Svalbard, men det finnes [[dvergbjørk]], [[polarvier]] og [[musøre]], som regnes som lave tresorter.

På østsida av [[Barentsøya]] og [[Edgeøya]] er det sjelden [[mosetundra]]. I [[Colesbukta]] vokser [[multe]], som er truet på Svalbard. Det var tidligere to [[plantevernområde]] på Spitsbergen, et ved [[Longyearbyen]] og et fra [[Bünsow Land]] og nordover [[Dickson Land]], men disse er ikke lengre verneregulert. Det er sjeldne [[torvmose]]r nederst i [[Reindalen]], som er frodig, men har sur jord. Det kanskje sjeldneste plantemiljøet finner vi i [[Wijdefjorden]], hvor det er Europas eneste høyarktiske [[steppe]]-vegetasjon, med bl.a [[stepperørkvein]], [[sabinegras]], [[svalbardgras]] og [[myrtust]].<ref>''Verneområdene på Svalbard'', brosjyre fra Direktoratet for Naturforvaltning.</ref>

Viktige arter er [[svalbardvalmue]], [[fjellflokk]], [[rødsildre]], [[trådsildre]], [[tuemure]], [[marinøkkel]] og [[småsøte]]. I et møte i [[Svalbardrådet]] den 26. april 1989 vedtok rådet med 13 mot 2 stemmer å gå inn for [[svalbardvalmue]] som «fylkesblomst» for øygruppen. Sysselmannen hadde ingen innvendinger mot valget, men fant det ikke riktig å fatte noe formelt vedtak da det ikke var hjemmel for det.

=== Fauna ===
[[Fil:Spitsbergen reindeer01.jpg|thumb|[[Svalbardrein]]en er genetisk forskjellig fra andre underarter av reinsdyr, og har kortere ben.]]
Det er åtte arter med [[sjøpattedyr]] som er [[stedegen|stedegne]] for Svalbardområdet og tilbringer hele sin livssyklus der. Det er de fire [[seler|selartene]] [[hvalross]], [[grønlandssel]], [[ringsel]] og [[steinkobbe]]. De tre [[hvaler|hvalartene]] [[hvithval]], [[grønlandshval]] og [[narhval]]. Og [[isbjørn]]. Dette er arter som i større eller mindre grad påvirkes av [[sjøis]]ens varierende utbredelse, både i tid og rom. I tillegg frekventerer en rekke andre sjøpattedyr i disse næringsrike farvannene.

=== Naturvern ===
{{Utdypende|Verneområder på Svalbard}}
{{Samleboks|
[[Fil:Ursus maritinus.jpg|thumb|En telling utført i  2004 konkluderte med at det var mellom 1900 og 3600 isbjørn i Barentshavsområdet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.npolar.no/arter/isbjorn/|tittel=Norsk Polarinstitutt|besøksdato=2020-01-04|språk=nb-NO|verk=Norsk Polarinstitutt}}</ref>]]
[[fil:Verneomraader Svalbard.jpg|thumb|Kart over verneområdene på Svalbard. Svarte tall 1 - 7 = nasjonalparker. Oransje tall 1 - 15 = fuglereservater. Røde navn = naturreservater. FG = Festningen geotopvernområde.<br />Se de respektive tall ved navn på verneområder i tabellene til venstre.]] 
[[Fil:Calidris maritima.jpg|thumb|[[Fjæreplytt]]en er en vanlig fugl i [[Adventfjorden]] og ellers på Svalbard.]]
}}
Det finnes en rekke [[verneområder på Svalbard]], og mesteparten av landområdene og kyststrøkene er vernet. To store [[naturreservat]]er og sju [[nasjonalpark]]er dominerer [[områdevern]]et. I tillegg finnes en rekke mindre naturreservater der (som regel med benevnelsen ''fuglereservat''), samt et [[geotopvernområde]].

De to store naturreservatene omfatter hele det østlige Svalbard, [[Nordaust-Svalbard naturreservat]] i nord med vel 55 000&nbsp;km² og [[Søraust-Svalbard naturreservat]] i sør med nær 22 000&nbsp;km².

==== Nasjonalparker ====
#[[Sør-Spitsbergen nasjonalpark]]
#[[Nordenskiöld Land nasjonalpark]]
#[[Sassen-Bünsow Land nasjonalpark]]
#[[Nordre Isfjorden nasjonalpark]]
#[[Forlandet nasjonalpark]]
#[[Indre Wijdefjorden nasjonalpark]]
#[[Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark]]

==== Naturreservater ====
:* [[Bjørnøya naturreservat]]
:* [[Hopen naturreservat]]
:* [[Søraust-Svalbard naturreservat]]
:* [[Nordaust-Svalbard naturreservat]]
#[[Sørkapp fuglereservat]]
#[[Dunøyane fuglereservat]]
#[[Isøyane fuglereservat]]
#[[Olsholmen fuglereservat]]
#[[Kapp Linné fuglereservat]]
#[[Boheman fuglereservat]]
#[[Gåsøyane fuglereservat]]
#[[Forlandsøyane fuglereservat]]
#[[Plankeholmane fuglereservat]]
#[[Hermansenøya fuglereservat]]
#[[Kongsfjorden fuglereservat]]
#[[Blomstrandhamna fuglereservat]]
#[[Guissezholmen fuglereservat]]
#[[Moseøya fuglereservat]]
#[[Skorpa fuglereservat]]
:* [[Ossian Sars naturreservat]]
:* [[Moffen naturreservat]]

==== Geotopvernområder ====
:* [[Festningen geotopvernområde]] (FG)