Redigerer Suzanne Brøgger (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Oppvekst ===
Foreldrene var direktør Ove Preis (1920–69) og Lilian Henius (1921–93). De giftet seg i 1944 mens Henius' [[jødisk]]e familie var rømt til Sverige. Samme år kom det første barnet, Suzanne, og 16 måneder senere Barbara, født [[18. mars]] [[1946]]. Familien bodde i Lundingsgade ved [[Søerne]] i indre [[København]], men i [[1949]] skilte foreldrene seg, og året etter giftet Lilian seg med Svend Brøgger. Sammen fikk de sønnene Peter Nicolas Brøgger ([[1954]]-[[2004]]) og Anders Ditlev Brøgger (f. [[1957]]). Svend [[adopsjon|adopterte]] sin kones to døtre. Han og konen ble skilt i [[1970]], og hun tok pikenavnet tilbake, mens Suzanne beholdt sin stefars [[etternavn]] Brøgger.<ref>Louise Zeuthen: ''Krukke'' (s. 424), forlaget Gyldendal, 2014, ISBN 978-87-02-08027-8</ref> Faren hennes var direktør for herrekonfeksjonsfabrikken A.N. Andersen. I [[1942]] tok han avgangseksamen som [[pianist]] fra [[Det Kongelige Danske Musikkonservatorium]], men fik senere en [[lammelse]] i venstre hånd pga. den sjeldne [[ryggmarg]]ssykdommen syringomyeli.<ref>Louise Zeuthen: ''Krukke'' (s. 428)</ref> I sin tid spilte han i [[Bent Fabricius-Bjerre]]s [[trio]].<ref>[https://books.google.no/books?id=SxhtDwAAQBAJ&pg=PT16&dq=bent+fabricius+bjerre+ove+preis&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwil_bCevY_eAhWEpYsKHYUTAqsQ6AEINDAB#v=onepage&q=bent%20fabricius%20bjerre%20ove%20preis&f=false Klaver med mer - Bent Fabricius Bjerre - Google Books<!-- Botgenereret titel -->]</ref> Farens forretningsforbindelser fikk tafse på 15 år gamle Brøgger, ellers skrev de ikke under kontraktene. Preis brukte en million kroner som ikke var hans, og på flukt fra [[kreditor]]ene søkte han tilflukt i [[Portugal]] en rekke år. Da han kom tilbake til Danmark, gjorde Brøgger mye for sin far, til han omkom i en [[brann]] hjemme hos seg selv etter å ha røykt på sengen.<ref>Louise Zeuthen: ''Krukke'' (s. 70)</ref>

Etter foreldrenes [[skilsmisse]] flyttet Brøgger med sin mor, søster og stefar til et [[rekkehus]] i [[Nærum]]; men da stefaren ble utstasjonert på [[Sri Lanka]] av [[WHO]], flyttet han og konen dit, mens Brøgger ble i Danmark for å fullføre skoleåret og fikk bo hos et lærerpar. Først sommeren 1959 ble hun forent med foreldrene. Barbara hadde vært på [[kostskole]] i [[India]].<ref>Louise Zeuthen: ''Krukke'' (s. 36)</ref> 

På Sri Lanka kjedet Brøgger seg; men i oktober [[1960]] flyttet familien videre til [[Bangkok]], der Brøgger ble skrevet inn som elev på ''International School of Bangkok''. I anledning av [[FN-dagen]] skulle hun og klassekameratene holde foredrag om [[FN]]s medlemsland i FN-bygningens store sal. En fransk [[diplomat]], Philippe Baude, var invitert til å være [[mentor]] for arrangementet. Brøgger holdt foredrag om [[Tsjad]]. Baude begynte å kurtisere henne, men hun trakk seg unna fordi han var gift. De møttes igjen da hun var fylt 16. Baude var da 31 år, hadde kone og barn, men var talsmann for seksuell frigjorthet.<ref>Louise Zeuthen: ''Krukke'' (s. 111-14)</ref> 16 år gamle Brøgger noterte i sin [[dagbok]] at selv om Baude mislikte folk som tvang ideene sine på andre, var det jo nettopp det han gjorde mot henne. [[16. mai]] [[1961]] begynte de et seksuelt forhold;<ref>Louise Zeuthen: ''Krukke'' (s. 168)</ref> men alt [[21. juni]] måtte Brøgger tilbake til Danmark for å begynne på på [[gymnas]], Th. Langs kostskole i [[Silkeborg]], sammen med den 15-årige Barbara.<ref>Louise Zeuthen: ''Krukke'' (s. 116-17)</ref> I sine brev til Baude innrømmet Brøgger hvor bortkommen og ensom hun kjente seg på kostskolen,<ref>Louise Zeuthen: ''Krukke'' (s. 39)</ref> for de to årene i [[Østen]] hadde gjort henne helt fremmed for dansk hverdag.

=== Utdannelse ===
Etter [[artium]] i Silkeborg i 1964 begynte Brøgger ved [[Københavns Universitet]]. Sine uavsluttede studier i russisk og fransk<ref>[https://forfatterweb.dk/oversigt/broegger-suzanne Studier i København]</ref> finansierte hun med [[modell (yrke)|modell]]- og [[skuespiller]]oppdrag, samt [[reportasje]]r fra [[Midtøsten]], [[Sovjetunionen]] og fra [[Vietnamkrigen]].<ref>[https://www.morgenbladet.no/aktuelt/2016/07/29/mannens-verden/] [[Erika Fatland]]: «Mannens verden», ''[[Morgenbladet]]</ref>

===Forfatter===
Hun startet i 1960-årene som journalist med utenlandsreportasjer. Debuten kom i 1973 med ''Fri os fra kærligheden'', en blanding av [[essay]] og [[fiksjon]]. Boken førte til en storm i mediene ved å stille spørsmål om verdien av ekteskap og [[monogami]], om kjønnenes maktforhold og hvorfor man overhodet får barn. [[Tove Ditlevsen]] og journalisten Malin Lindgren i ''[[Berlingske Tidende]]''<ref>[https://www.gravsted.dk/person.php?navn=malinlindgren Malin Lindgren]</ref><ref>[https://www.information.dk/kultur/2006/05/malin-lindgren-doed-74-aar?lst_tag Malin Lindgren]</ref> nektet å anmelde boken, men sendte den i retur til forlaget. Derimot ga [[Klaus Rifbjerg]] i ''Berlingske Tidende'' uforbeholden ros: «''Man føler plutselig at ens egen besværlige rolle som mann er lettere å bære, ikke fordi man får [[syndsforlatelse]], men fordi man blir klokere.''»<ref>[[Alf van der Hagen]]: ''Suzanne Brøgger - samtalememoarer'' (s. 110-11), Oktober forlag, Oslo 2019, ISBN 9788249520480</ref>

I likhet med [[Karen Blixen]] stilte Brøgger seg kritisk til ekteskap og trange strukturer, og begge kvinner brukte sine egne liv som utgangspunkt for sine fortellinger. Brøgger iscenesatte seg selv i ''Creme fraiche'' og ''Koral'', slik Blixen gjorde da hun skrev ''[[Den afrikanske farm]]''.<ref>[https://forfatterweb.dk/oversigt/broegger-suzanne/zsubroegger12 Forfatterweb: Suzanne Brøgger]</ref> Brøgger ble berømt og beryktet, men betraktet sitt opprør som «''helt nødvendig. Kvinner på 50-tallet levde som [[zombie]]r. Levende døde,''» sa hun i møte med [[Vibeke Løkkeberg]] i 2015.<ref>[https://www.dagsavisen.no/kultur/2015/08/27/mote-ved-milepael/ Bernt Erik Pedersen: «Møte med milepælen»,] ''[[Dagsavisen]]'' 27. august 2015</ref> Selv sier hun at hun føler seg nærmere beslektet med [[Pippi Langstrømpe]] enn med [[feminisme]]n.<ref>[https://tara.no/livsstil/kvinner/suzanne-brogger-jeg-angrer-ikke-pa-noe Lisbeth Skøelv: «Jeg angrer ikke på noe» ''Tara'', 15. april 2019]</ref>

Det egentlige gjennombruddet var romanen ''Creme Fraiche'' i 1979, med spørsmålsstillingen «''Hvordan skal man få til å leve livet minst mulig ulykkelig og mest mulig interessant før man dør?''»<ref>https://litteratursiden.dk/anmeldelser/creme-fraiche-af-suzanne-brogger</ref> Senere har hun gitt ut essaysamlinger, dikt, [[skuespill]] og i 1997 slektssagaen ''Jadekatten'' basert på morens jødiske familie, der Brøgger selv lar seg gjenkjenne i romanskikkelsen Zeste.<ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/en-overdose-fortvilelse/65441348 Annette Sjursen: «En overdose fortvilelse»] ''[[Dagbladet]]'' 18. februar 1998</ref> Om tilbakeblikket skriver hun selv: «''Det som gjør «familien» så uutholdelig når man er ung, er akkurat det som gjør den så dragende, når man blir gammel: Denne konsentrasjonen av [[karma]], erindring og skjeletter i skapene.''»<ref>[https://jyllands-posten.dk/premium/kultur/ECE5064911/Forfatter-med-marionetter/ Erik Svendsen: «Forfatter med marionetter»] ''[[Jyllands-Posten]]'' 18. september 1997</ref>

I ''Transparence'' fra 1993 vender hun for første gang ryggen til den myten som er blitt skapt om henne. Året før, i skuespillet ''Efter Orgiet'' (1992), stiller hun 48 år gammel spørsmålet om den seksuelle frigjøring, hvor nødvendig den enn har vært, også har ført til frihet: «''Den frigjøringen jeg ble forbundet med, har også en pris.''»<ref>[https://www.dn.no/d2/profil/litteratur/suzanne-brogger/feminisme/-den-frigjoringen-jeg-ble-forbundet-med-har-ogsa-en-pris/2-1-695574 Intervju i] ''[[Dagens Næringsliv]]</ref>

Brøggers liv og forfatterskap utgjør en reise fra oppveksten med en psykisk ustabil mor som stadig ville ta livet av seg, og Brøgger måtte ta seg av tre yngre søsken. Selv tror Brøgger at dette var en del av årsaken til at hun såvidt 16 år gammel innledet et forhold til en dobbelt så gammel gift mann, som presenterte henne for en krets av [[intellektuell]]e som dyrket en miks av [[hedonisme]], fri sex, partnerbytte og kunst. Forholdet ble starten på en kjærlighetskorrespondanse som strakte seg over et kvart århundre.<ref>[https://www.kk.no/livet/gudskjelov-at-jeg-ikke-fikk-det-jeg-onsket-meg-mest/70846322 Hege Løvstad Toverud: «Gudskjelov at jeg ikke fikk det jeg ønsket meg mest»] ''Kvinner og Klær'' 8. mars 2019</ref> Underveis gjør hun opp med kjærligheten og kjønnets foreldede og undertrykkende former i samtidens samfunn. Typiske uttrykk fra hennes penn er: «Fra kjernefamilie til kjernevåpen» og «ekteskapet er en moderne form for [[kannibalisme]]».<ref>[https://arkiv.klassekampen.no/12572/article/item/null/brogger-mot-hevn-og-ragnarok Janne Aass: «Brøgger mot hevn og ragnarok»] ''[[Klassekampen]]''  27. mai 2004 </ref>

Brøggers bøker har bidratt til å frigjøre henne selv og hjelpe andre til å gjøre det samme, men «''det har vært veldig vanskelig og omkostningsfullt. Bøkene mine vekket mye aggresjon, og folk følte seg provosert''.»<ref>[https://www.kk.no/livet/gudskjelov-at-jeg-ikke-fikk-det-jeg-onsket-meg-mest/70846322 Hege Løvstad Toverud: «Gudskjelov at jeg ikke fikk det jeg ønsket meg mest»] ''[[Kvinner og Klær]]'' 8. mars 2019</ref> Men hun mener også at «''det må ha betydd enormt at der har vært noen før, som har vist at man kan gå mange veier. At tilværelsen ikke bare er en slik [[autostrada]] hvor alle bare skal gjøre det samme, men at livet også er et [[eventyr]]. At man også kan få et rikere liv ved å risikere noe.''»<ref>[https://arkiv.klassekampen.no/article/20150822/ARTICLE/150829939 Astrid Hygen Meyer: «Bye, bye, Brøgger» ''Klassekampen'' 22. august 2015]</ref>

På eiendommen i landsbyen Løve ved Høng fant den 25-årige Brøgger en ro hun har båret med seg siden da hun flyttet inn i den nedlagte skolen der. Slik Karen Blixen åpner ''Den afrikanske farm'' med ordene «Jeg hadde en farm i Afrika»,<ref>[https://www.gyldendal.no/skjoennlitteratur/pocket/klassiker/den-afrikanske-farmen/p-75328-no/ Åpningsordene i ''Den afrikanske farm]</ref> åpner Brøgger boken ''Sølve'' med ordene: «Jeg har en skole som er i ferd med å forsvinne i en nedlagt landsby.»<ref>[https://litteratursiden.dk/anmeldelser/solve-af-suzanne-brogger ''Sølve'' av Suzanne Brøgger]</ref> [[Oldtid]]slandskapet omkring Løve roet henne, det alminnelige hverdagslivet, menneskene som bodde der ute. «Frihet er å erkjenne nødvendigheter.»<ref>[https://arkiv.klassekampen.no/article/20150822/ARTICLE/150829939 Astrid Hygen Meyer: «Bye, bye, Brøgger»] ''Klassekampen'' 22. august 2015 </ref>

Brøgger har siden 1997 vært medlem av [[Det Danske Akademi]].<ref name="Danskeakademi"/> I 2020 forlot hun, sammen med [[Astrid Saalbach]], [[Ida Jessen]] og  [[Jens Smærup Sørensen]], akademiet i protest mot akademimedlem [[Marianne Stidsen]]s holdninger i [[Me too|Me too-debatten]].<ref name="DR"/>

I 2006 kom hun ut med [[jazz]]platen ''Blå biografi''.<ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/den-suzanne/66277188 «Den Suzanne!», ''Dagbladet'', 15. desember 2016]</ref>

Brøgger er gift med [[Keld Zeruneith]] som flyttet inn hos henne i Løve gamle skole på Vestsjælland. Sammen fikk de i 1986 datteren Luzia Zeruneith<ref>[https://www.facebook.com/broeglitteraturbar/photos/suzanne-br%C3%B8ggers-datter-luzia-zeruneith-taler-i-seneste-nummer-af-costume-om-rel/3190363517705844/ Datteren Luzia om sin mors forfatterskap]</ref> som arbeider for [[FN]] og har base i [[New York]].