Redigerer Sutton Hoo (avsnitt)

== De arkeologiske undersøkelsene ==
[[File:Williamson_p16_3.svg|thumb|Kongedømmet East Anglia under tidlig anglo/angle-saksisk periode, med Sutton Hoo i sørøst, nær kysten.]]
=== Utgravninger før 1930-tallet ===
Det har lenge vært gravd i gravhaugene på feltet, i hvert fall siden 1600-tallet, og virksomheten eskalerte gjennom 1800-tallet. Den såkalte haug 1 hadde gått gjennom hele denne perioden uten å bli skadet for mye. I 1860 ble det funnet 18 bushels (en bushel = ca. 37 liter) med jernnagler i en av haugene.

=== Utgravningene i 1938 ===
Stedet der gravfeltet lå hadde vært innmark på 1800-tallet, men rundt 1930 hadde det gått tilbake til lyngmark og beite. Like ved stedet var det i 1910 bygd et større hus for grunneieren, Mrs. Edith May Pretty. Hun hadde hørt av gamle folk på stedet at det var store skatter gjemt i gravhaugene. Hennes nevø hadde gått over haugene med ønskekvist, og mente det var gull i den som skulle vise seg å romme skipsgraven. Mrs. Pretty tok i 1937 kontakt med museet i Ipswich, som igjen henviste henne til [[Basil Brown]]. Han var fra Suffolk, og han hadde arbeidet i mange år for museet med [[arkeologi]]ske undersøkelser, først og fremst på romerske funnsteder. 

Mrs. Pretty ville først ha Brown til å åpne den største av haugene, haug 1. Brown syntes den så ut til å ha dyperegående skader, og ville heller begynne med tre mindre, men tilsynelatende mer intakte hauger (nr.2,3, og 4), og han fikk medhold i det fra Ipswich museum. Utgravningene startet sommeren 1938 ved Brown og tre gårdsarbeidere. I den største av haugene (nr. 2) fant han båtnagler og et ødelagt gravkammer med rester av glass- og metallgjenstander. Gravskikken var uvanlig i området, og man var i tvil om funnet var angelsaksisk, eller om det var skandinavisk, fra vikingtiden.

=== Utgravningen i 1939 ===
Men mrs. Pretty sto hardt på at hun ville ha undersøkt haug 1, og våren 1939 tok Brown fatt på utgravningen, hjulpet av skogvokteren og gartneren. Han gikk inn fra østsiden med en sjakt, og kom straks på båtnagler. Heldigvis la Brown merke til at de lå uforstyrret, og han tilpasset det videre arbeidet etter det. Etter flere uker med tålmodig framrensing av nagler begynte dimensjonene ved funnet å sige inn på Brown. Til slutt nådde de fram til gravkammeret, og Brown kunne konstatere at også dette var urørt.

I juni fikk arkeologen [[Charles Phillips]] ved [[University of Cambridge]] høre om et skipsfunn i Suffolk. Han kontaktet museet i Ipswich, og sammen med konservator Maynard kom han ut til Browns utgravning. Phillips ble forskrekket over at et slikt funn ble tatt hånd om av to gårdsarbeidere og en som strengt tatt ikke hadde noen utdannelse som arkeolog. I samråd med bl.a. universitetet og British Museum ble det til at Phillips tok over ledelsen av utgravningen. Han fikk samlet et team av spesialister mens Brown fortsatte å rense fram skipet, nagle for nagle. Alt treverk i skipet var råtnet bort, men naglene lå på plass, slik at det var mulig å rekonstruere skipet.

Mens Brown grov på skipet, begynte Phillips og hans folk å tømme gravkammeret. Etter hvert som de imponerende gjenstandene av både [[gull]] og [[sølv]] kom fram, ble det klart at man sto overfor et gravfunn fra 600-tallet, av hittil uante dimensjoner. Dessverre ble nyheten om funnet overskygget av krigsutbruddet samme høst.

Eiendomsforholdet måtte avgjøres ved rettslig kjennelse. Etter gjeldende britisk lov var det bare skattefunn, dvs. gjenstander som var ment å hentes fram igjen, som ble betegnet som ''treasure trove'', og som tilfalt staten. Gravfunn, som var beregnet å skulle være begravd for alltid, var ikke ''treasure trove'', og skulle tilfalle grunneieren. Hele funnet ble derfor mrs. Prettys eiendom. Hun valgte imidlertid å donere funnet til den britiske stat, og det ble tatt hånd om av British Museum. Utgravningsfeltet ble sikret med gresstorver og einerbusker og deretter fylt igjen. Phillips og hans kolleger publiserte funnet i 1940. Senere under krigen ble feltet brukt som øvelsesområde for militære kjøretøyer.

=== Undersøkelser 1965-71 ===
Etter krigen var det [[Rupert Bruce-Mitford]] som fikk ansvaret for Sutton Hoo-funnet. I Phillips’ publikasjon og notater kom han på uklarheter omkring utgravningen i 1939, og fikk åpnet gravhaugen igjen. Avtrykket av skipet ble frilagt og det ble tatt nøyaktige oppmålinger og avstøpninger. Disse ble brukt til å lage en fullskala modell av skipet i [[glassfiber]]. Deretter ble haugen restaurert tilbake til sitt utseende før 1939. Gjenstandene ble konservert på ny og grundig gjennomgått. Resultatet av Bruce-Mitford og hans kollegers arbeid gjennom en årrekke ble publisert i trebindsverket «The Sutton Hoo Ship Burial» i årene 1975-83.

=== Undersøkelser 1983-92 ===
Etter publikasjonen av gjenstandsmaterialet vendte interessen seg i retning av miljøet funnet ble gjort i. Det var [[professor]] [[Martin Carver]] ved [[Universitetet i York]] som sto for undersøkelsene. Gravfeltet ble nøye oppmålt og terrenget rundt haugene ble flateavdekket, dvs. at matjorden ble fjernet med maskin, og feltet renset for hånd. Slik er det mulig å påvise menneskelagde inngrep under flat mark. Det viste seg at haugene var plassert i forhold til gamle – keltiske og romerske – eiendomsmønstre. Det ble også funnet en rekke enkle graver for angelsaksiske henrettede, anlagt senere enn gravfeltet. Haug 2 ble restaurert til opprinnelig utseende. Haug 17 var urørt, og utgravning brakte for dagen en grav med en ung mann med våpen og gravgaver. Disse undersøkelsene ble publisert ferdig i 2005.