Redigerer Sutherland-Hodgmans algoritme (avsnitt)

== Beskrivelse ==
Algoritmen starter med en [[liste]] over alle knutepunktene i polygonet. Deretter velges en kant i klippepolygonet som utvides uendelig i begge retninger, før polygonet løpes gjennom. Knutepunktene fra polygonet settes direkte inn i en ny liste hvis de befinner seg på den synlige siden av den uendelig lange kanten. Hvis et knutepunkt befinner seg på utsiden, settes det inn et nytt punkt i krysningspunktet mellom den uendelige linjen og dette punktets linje. Dette nye punktet legges så inn i listen.

Denne prosessen blir utført for hver kant i klippepolygonet, og hver gang brukes den listen som ble laget ved forrige [[iterasjon]]. Når alle sidene i klippepolygonet har blitt prosessert, får man den endelige listen med knutepunkter, som nå definerer et polygon helt innenfor det synlige området. Merk at hvis polygonet er konkavt i området utenfor klippepolygonet, kan det hende det nye polygonet får en eller flere overlappende kanter. Dette er akseptabelt til rendering, men ikke i tilfeller hvor polygonet skal brukes til å generere skygger. 
[[Fil:Sutherland-Hodgman_clipping_sample.svg|centre|frame|Alle stegene som utføres ved klipping av det konkave polygonet ''W'' med et femsidet konvekst klippepolygon]]
[[Weiler–Athertons algoritme]] unngår dette ved å returnere et sett med oppdelte polygoner, men er mer komplisert, og krever mer prosesseringskraft. Derfor foretrekkes Sutherland–Hodgman i mange renderingsapplikasjoner. Sutherland&#x2013;Hodgman kan også utvides til 3D ved å bruke plan istedenfor kanter.