Redigerer Superleder (avsnitt)

== Viktige egenskaper ==
[[Fil:EfektMeisnera.svg|thumb|right|250px|[[Meissner-effekten]], dvs. frastøtning av magnetfelt fra det indre av en superleder.]]
Det ekstremt brå fallet av motstand til null ved den kritiske temperaturen skyldes at superledning er en termodynamisk fase (tilstand). Man kan dermed ikke si at en type materiale er superledende i seg selv,
men derimot sier man at materialet går over i en superledende fase ved den kritiske temperaturen, omtrent som vann blir is ved frysepunktet. De fleste metaller og legeringer blir superledende ved noen få Kelvin. Unntak er edelmetaller, som gull og sølv, og [[ferromagnetisme|ferromagnetiske materialer]], slik som jern og kobolt, som ikke uten videre blir superledende.

[[Meissner-effekten]] er, ved siden av null motstand, den mest sentrale egenskapen til en superleder. Effekten består av at eksterne magnetfelt frastøtes helt fra det indre av en superleder. Det finnes to ulike typer superledere, kalt ''type I'' og ''type II'', med ulike Meissner-effekter. Vi kan illustrere forskjellen ved å tenke oss at vi fører en magnet mot en superleder og ser på reaksjonen
* En ''type I'' superleder vil [[Elektromagnetisk induksjon|indusere]] sterke [[elektrisk strøm|elektriske strømmer]] i et tynt område ved overflaten. Disse strømmene vil lage et perfekt speilbilde av magneten og dermed vil det også være fritt for magnetfeltet inne i superlederen. Man kan således tenke på en type I superleder som en magnet som alltid frastøter, dvs. som alltid viser nordpol mot nordpol og sørpol mot sørpol. En slik magnet kalles også en perfekt [[diamagnet]]. 
* En ''type II'' superleder tillater magnetfelt å trenge inn som tynne tråder med magnetfelt. Disse kalles [[kvantisert virvel|kvantiserte virvler]] (eng. vortex) fordi de lages ved at elektrisk strøm virvler omtrent som en tornado. At virvlene er kvantiserte betyr at hver og en har eksakt samme mengde [[magnetisk fluks]], og denne mengden fluks kalles [[det magnetiske flukskvantum]], som er en naturkonstant gitt ved forholdet <math>\Phi_0=h/2e</math>  hvor ''h'' er [[Plancks konstant]] og ''e'' er elementærladningen.

En av de mest iøynefallende egenskapene til en superleder er evnen til å få en magnet til å sveve. For svevende type II superledere skyldes svevingen at de kvantiserte magnetfelttrådende fra magneten hekter seg fast i urenheter inne i superlederen.{{efn|Ofte tilskrives svevingen type I Meissnereffekten, 
men dette er ikke helt riktig, noe man kan se at superlederen 
følger med om man løfter den svevende magneten.}}

Temperatur er ikke det eneste som bestemmer om noe er superledende eller ikke. Av andre størrelser som kommer inn, er magnetfelt det viktigste. Den magnetiske feltstyrken som er tilstrekkelig for å oppheve superledning kalles [[kritisk felt|det kritiske feltet]].