Redigerer Superellipse (avsnitt)

== Praktisk bruk ==
Byplanleggere i [[Stockholm]] hadde problemer med et rektangulært [[torg]] i byen, ''[[Sergels torg]]''. Ønsket var en bløt og smidig kurve som kunne bryte opp det firkantede inntrykket, uten å ende i sirkler. Piet Hein løste problemet ved å legge inn en superellipse med ''n'' = 2,5. Piet Hein brukte også superellipsen i [[arkitektur]] og møbeldesign.

En bordplate med superelliptisk form gir noe bedre albuerom og rommer litt mer enn en elliptisk bordplate gjør. 

[[Oslo Byes Vel|Selskabet for Oslo Byes Vel]] valgte en superelliptisk form på sine blå skilt som er satt opp siden 1987<ref>{{Kilde avis|tittel=Oslos historiske veivisere|avis=Aftenposten, del 2|url=|etternavn=Leif|fornavn=Gjerdal|dato=2017-11-03|side=11|sitat=}}</ref>. 

[[Fil:Superaeg.jpg|thumb|200px|Superegget]]

Piet Hein oppfant også det såkalte '''superegg''' som er en tredimensjonal '''superellipsoide''' (en superellipse med ''n'' = 2,5, ''a'' = 4 og ''b'' = 3 rotert omkring x-aksen):

:<math>
\left|\, \sqrt{\frac{x^2+y^2}{3^2}} \,\right|^{2{,}5} + \; \left|\, \frac{z}{4} \,\right|^{2{,}5} = 1
</math>

Superegget kan i motsetning til en alminnelig [[ellipsoide]] stå oppreist på en flat overflate fordi [[Kurve#Normalvektor_og_krumning|krumningsradiene]] i toppunktet er uendelig. Det vil si, superellipsoidener er flat på enden og om den bringes litt ut av vertikal posisjon vil den svinge tilbake til vertikal orientering. Dette i motsetning til en ellipsoide som er i labil likevekt på enden, men som straks vil falle til en stabil tilstand på siden ved den minste forstyrrelse,