Redigerer Sunniislam (avsnitt)

== Historie ==
Bruddet mellom sunni- og sjia-islam kan føres tilbake til etter Profeten [[Muhammed]]s død i år 632. Det islamske samfunnet havnet i en borgerkrig som la grunnlaget for tre grupperinger. En viktig grunn til denne første borgerkrigen var at opprørere i [[Irak]] og [[Egypt]] motsatte seg makten til den tredje [[kalif]]en og hans guvernører. Etter at kalifen ble drept, brøt det ut krig mellom ulike politiske grupperinger. Krigen endte med et nytt dynasti av kalifer som hersket fra [[Damaskus]].

Fire grupper med tilhengere brøt med hovedmengden av muslimer på denne tiden, to av dem med et trosgrunnlag som ligner dagens sunnimuslimer. En av dem krevde at attentatmennene av den tredje kalifen skulle henrettes, de ble kalt [[sjia]] (partisaner) av Uthman, den andre mente at gjenoppretting av orden var viktigere, de ble kalt sjia av `Ali. To andre grupper dukket opp av konflikten. [[Khwarij]] uttalte at begge partisaner-gruppene var vantro og [[Rawafidh]] som var ekstreme tilhengere av `Ali, avskrev de tidligere kalifene. Sunniene er de som er glad i alle følgesvennene og ikke holder noen for å være vantro. De regner seg som tilhengere av sunnah (levesettet) til profeten Muhammed slik det ble fortalt av hans følgesvenner (sahaba). Sunniene fastholder også at det islamske samfunnet (ummah) som helhet alltid vil bli ledet. De er villige til å anerkjenne autoriteten til kalifene som fastholdt styre med lov og overbevisning, og med makt dersom nødvendig.