Redigerer Sunion (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:NAMA_Statue_of_a_kouros.JPG|thumb|upright|left|''Sounion Kouros'', arkaisk statue av ung mann, ca. 600 f.Kr.]]
Den eldste skriftlige og litterære referansen til Sounion er i [[Homer]]s ''[[Odysseen]]''<ref>Homer: ''Odysseen'', III. 278–285</ref> der det fortelles at da flere greske hærførere seilte tilbake fra [[Troja]], segnet rorgjengeren død om på sin post på kong [[Menelaos]] av Spartas skip, idet de rundet «hellige Sounion, athenernes nes».<ref>ἀλλ᾽ ὅτε Σούνιον ἱρὸν ἀφικόμεθ᾽, ἄκρον Ἀθηνέων. I engelsk [[oversettelse]] (III. 278): «''But when we approached holy Sounion, headland of the Athenians''»</ref> Menelaos gikk i land på Sounion for å gi sin ledsager den fulle gravære, det vil [[kremasjon]] på et gravbål ved stranden.

[[Arkeologi]]ske funn på stedet viser religiøs aktivitet alt på 700-tallet f.Kr. Den greske [[historiker]]en [[Herodot]]<ref>Herodot, ''Historier'', VI.87</ref> nevner at på 500-tallet f.Kr. feiret athenerne hvert fjerde år en [[høytid|festival]] på Sounion<ref>[https://warwick.ac.uk/fac/arts/classics/intranets/students/modules/greekreligion/database/clunbr/ Antikkens festival ved Sounion]</ref> som innebar at Athens førende menn seilte til neset i en hellig båt.

Sjømannskoret i [[Sofokles]]' [[tragedie]] ''[[Ajax (Sofokles)|Ajax]]'' lengter hjem til Athen og Sounion, i [[Peter Østbye (filolog)|Peter Østbyes]] [[oversettelse]] :
:'' Å tenk om jeg en gang fikk komme tilbake
:'' til hjemmet, til Sounions skogkledde fjell,
:'' hvor, skyllet om foten av brenningens bølger,
:'' det sender i havet sin ytterste skrent.

[[Aristofanes]] nevner Poseidon-tempelet i sin [[satire]] ''Fuglene'', og [[Euripides]] omtaler det i [[satyrspill]]et ''[[Kyklopen (drama)|Kyklopen]]''.<ref>[https://warwick.ac.uk/fac/arts/classics/intranets/students/modules/greekreligion/database/clunbr/ Litterær omtale]</ref>

=== ''Deme'' ===
Sounion var en ''[[deme]]'' (distrikt) for stammen (''fyle'') Leontis selv før stedet ble befestet i [[peloponneserkrigen]]. På [[Kleisthenes]]’ tid sendte de fire menn til ''[[boule]]'', de fem hundres råd. På 200-tallet f.Kr. sendte de seks menn til rådet, som da hadde seks hundre deltakere. På 100-tallet f.Kr. ble Sounion fortsatt regnet som en deme, men nå betraktet som en del av det da nyopprettede ''attalidefyle'', opprettet til ære for kong [[Attalos I av Pergamon]].<ref>[https://epigraphy.packhum.org/search?patt=%CE%A3%CE%BF%CF%85%CE%BD Epigraphic sources], ''Epigraphy.packhum.org''</ref>

Denne ''deme'' var lokalisert mellom Amfitrope i vest og Thorikos i nord, et område som omfattet deler av [[Lavrion]]s sølvgruver. Ifølge Traill (1986) var sentrum for bosetningen beliggende et sted nord for Sounion, mellom de moderne bosetningene Ano Sounio og Kato Sounio.<ref>Traill, John S. (1986): ''Demos and trittys. Epigraphical and topographical studies in the organization of Attica''. Athenians Victoria College, Toronto, s. 131.</ref>

Sounion ble befestet i [[peloponneskrigen]]s nittende år (413 f.Kr.) for å beskytte kornskipene på vei til Athen,<ref>Thukydides: ''Peloponneserkrigen'', 8.4.</ref> og ble fra den tid av vurdert som en av Attikas fremste befestninger.<ref>Demosthenes, ''pro Cor''. s. 238; ''Periplus til Pseudo-Skylaks'', s. 21; [[Titus Livius]]: ''[[Ab urbe condita (bok)|Ab urbe condita]]'' (''Fra byens grunnleggelse''), 31.25.</ref> Beliggenheten like ved Lavrions sølvgruver<ref>[https://ancient-greece.org/archaeology/lavrion.html Lavrions sølvgruver]</ref> bidro antagelig til dets velstand, som etter hvert ble et [[ordtak]];<ref>Anaxand. ''ap. Athen'' 6.263c</ref> men på [[Cicero]]s tid var det forfalt.<ref>Cicero, ''ad. Att.'' 13.10</ref> Forsvarsmurene kan fortsatt spores, unntatt der bratt berg utgjør [[natur]]ens eget forsvar. Murene ble befestet med [[kvadrat]]iske [[tårn]], hovedsakelig av [[murstein]], og dannet et indre rom med [[omkrets]] litt under 800 meter. Sounion var særskilt hellig for [[Athene]], men [[Aristofanes]] forteller at også Poseidon ble æret her,<ref>Aristophanes, ''Kn''. 557, ''Aves'', 869.</ref> slik det fremgår av hans tempel.

=== Poseidons tempel ===
[[Fil: Attica 06-13 Sounion 20 Temple of Poseidon.jpg|thumb|Poseidons tempel på Sounion-neset, bygget ca 440 f.Kr.]]
Dette er ikke det første tempelet på stedet, og det er heller ikke enestående i området. Athenes tempel ligger like ved. Det første Poseidon-tempelet her stammer fra [[Arkaisk tidsperiode|arkaisk tid]], og var som de fleste templer fra den tiden bygd av ''[[tufa]]'', en myk og porøs [[kalkstein]]. Det ble ødelagt av persiske [[soldat]]er i 480 f.Kr. under den andre invasjonen av Hellas, ledet av [[Xerxes I av Persia|Xerxes I]]. Bruddstykker av søyler og [[trapp]]etrinn fra dette første tempelet i ''tufa'' finnes under det nåværende ruinen.<ref>[https://warwick.ac.uk/fac/arts/classics/intranets/students/modules/greekreligion/database/clunbr/ ''Temple of Poseidon in Sounion]</ref> 

Det nye tempelet ble bygget i tiden 444–40 f.Kr. under [[Perikles]] som også bygget [[Parthenon]] på Athens [[Akropolis (Athen)|Akropolis]] etter persernes ødeleggelser.<ref>[https://www.classics.cam.ac.uk/museum/collections/museum-highlights/sounion-kouros «Sounion Kouros», ''University of Cambridge Faculty of Classics'']</ref> Etter at grekerne beseiret Xerxes i [[Slaget ved Salamis|sjøslaget ved Salamis]] i 480 f.Kr., plasserte athenerne en hel erobret, fiendtlig [[trirem]] (krigsskip med tre rader med årer) ved Sounion som et [[trofé]] viet Poseidon.<ref>Herodot, ''Historier'', VIII.121.</ref>

I 1906 ble det oppdaget en [[arkaisk smil|arkaisk]] statue av en ung mann, en ''[[kouros]]'', i en grop sammen med andre bruddstykker av statuer. Antagelig var den én av rekke [[Votivgave|votivstatuer]] viet til Poseidon og antagelig plassert foran gudens helligdom. Tempelets utforming er typisk med en frontal [[portiko]] som teller seks søyler.<ref name="perseus">[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/artifact?name=Sounion%2C%20Temple%20of%20Poseidon&object=Building «Sounion, Temple of Poseidon (Building)»], ''Perseus Digital Library''</ref> Kun noen få søyler står igjen i dag, men da tempelet var intakt, fremstod det svært likt det samtidige og velbevarte [[Hefaistos]]-tempelet på Akropolis, og er derfor antagelig tegnet av samme [[arkitekt]].

Som alle greske templer var Poseidons tempel [[rektangel|rektangulært]] med et fundament på 21,12 ganger 13,47 meter og en [[dorisk søyleorden|dorisk søylerad]] på alle fire sider. Det totale antallet søyler var 36, hvorav 15 fortsatt står oppreist. De er utført i lokal hvit [[marmor]]. De var 6,12 meter høye og med diameter på 1 meter ved fundamentet og 79&nbsp;cm ved toppen.<ref name="perseus"/> Ved tempelets sentrum var hallen for religiøs dyrkelse (''naos''), et vinduløst rektangulært rom, tilsvarende den intakte hallen i Hefaistos-tempelet. Her ville man funnet en [[bronse]]statue av Poseidon ragende opp til taket ved veggen motsatt inngangen.<ref>Burkert, Walter (1087): ''Greek Religion'', Harvard University Press</ref>

=== Tempelet til Athene ===
[[Fil:Sounion Temple of Athena.jpg|thumb|Ruinene av Athenes tempel, sett mot vest.]]
Tempelet til ære for Athene Sounias (Ναός της Αθηνάς Σουνιάδος) ble bygget på en lav høyde rundt 300 meter nordøst for Poseidons tempel. Det ble reist i 470 f.Kr. og erstattet da en eldre bygning fra 500-tallet f.Kr. Dets arkitektur var uvanlig, for så vidt som det fikk en søylerad langs de sørlige og østlige, men ikke langs den vestlige eller nordlige sidene, som beskrevet av [[Vitruvius]] i ''De Architectura''.<ref name="perseus_Athena">[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/artifact?name=Sounion,+Temple+of+Athena&object=building «Sounion, Temple of Athena (Building)»], ''Perseus Digital Library''</ref><ref name="odysseus">[http://odysseus.culture.gr/h/3/eh351.jsp?obj_id=2390 «The Archaeological Site of Sounion»] {{Wayback|url=http://odysseus.culture.gr/h/3/eh351.jsp?obj_id=2390 |date=20181118075928 }}, ''Odysseus''</ref> Det ble bygget tilstøtende til en ''peribolos'', et hellig område omgitt av en mur,<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0004%3Aid%3Dperibolos-wall&redirect=true peribolos wall], ''Perseus Encyclopedia''</ref>  identifisert som [[gravhaug]]en og helligdommen til Frontis, kong [[Menelaos]]' rorgjenger, hvis gravferd er omtalt i ''Odysseen''.

Et mindre dorisk tempel lokalisert like ved, antas å ha vært viet til enten helten Frontis eller til [[Artemis]].<ref>Abramson, Herbert (1979): «A Hero Shrine for Phrontis at Sounion?», ''California Studies in Classical Antiquity'' '''12''', s. 1-19.</ref> I en dyp grop sørvest for ''temenos'' skrotet man det som var blitt ødelagt under den persiske invasjonen. Athenes tempel ble revet en gang på 100-tallet e.Kr., og deler av søylene fraktet til Athen for å gjenbrukes i det sørøstlige tempelet på [[Athens agora]].<ref>Mee, Christopher; Spawfort, Antony (2001): ''Greece: An Oxford Archaeological Guide'', s. 100.</ref>

=== Festning ===
[[Fil:Bastion Delta of the fort from the north, Cape Sounion, Greece (14103699374).jpg|thumb|Levninger av festningen, den såkalte Bastion Delta, sett fra nord.]]
I 413 f.Kr., under [[peloponneskrigen]] mot Sparta befestet Athen stedet med mur og tårn for å forhindre at det kom under spartansk herredømme. Dette ville ha truet kornskipene fra [[Euboea]] til Athen. Athens forsyningssituasjon var kritisk etter at byens forsyningslinjer over land ble truet ved Spartas befestning av [[Dekeleia]] i det nordlige Attika.<ref>Thukydides: ''Peloponneserkrigen'', VII.28 og VIII.4.</ref> Festningen på Sounion ble senere erobret av slaver fra Lavrions gruver som hadde gjort opprør.<ref>Chisholm, Hugh, red. (1911): [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Sunium «Sunium»], ''Encyclopædia Britannica'' (11. utg.). Cambridge University Press.</ref>

Poseidon-tempelet lå i det sørøstlige hjørnet av festningen, med garnisonens kvarterer langs en elv ved den vestlige høydeskråningen. Festningen hadde også en liten marinebase med kaianlegg for to krigsskip i det nordvestlige hjørnet.<ref>Blackman, David; Rankov, Boris m.fl. (2013): ''Shipsheds of the Ancient Mediterranean'', New York: Cambridge University Press, s. 531. [https://www.ajaonline.org/book-review/2561 Omtale ved Elizabeth S. Greene]</ref> Festningen ble opprettholdt godt inn i den [[Hellenisme|hellenistiske]] perioden.<ref>Munn, Mark H. (1993): ''The Defense of Attica'', s. 10.</ref> Under [[den kremonideiske krigen]] (266–61 f.Kr.) ble festningen utbedret og utvidet.