Redigerer Sumerisk mytologi (avsnitt)

== Historie ==
=== Kileskrift ===
Sumeriske myter ble videreført i form av [[Muntlig litteratur|muntlig tradisjon]] inntil [[skriftspråk]] ble oppfunnet. Kanskje var sumererne de første overhodet som oppfant et skriftspråk. Deres skriftspråk bestod opprinnelig av billedtegn. Disse tegnene ble etterhvert utviklet til [[kileskrift]]en. Tidlig kileskrift ble hovedsakelig benyttet for å føre opptegnelser av varer og likende, og det var ikke før i tidlig dynastisk tid at religiøse skrifter ble alminnelig i form av tempelhymner som priset gudene<ref name=ETCSL> [http://etcsl.orinst.ox.ac.uk/edition2/literature.php «Sumerian Literature»]. Electronic Text Corpus of Sumerian Literature</ref> og en form for «besvergelser» som ble kalt for ''nam-šub'' (forstavelse + «å kaste»).<ref name=Lexicon> Halloran, John A.: [http://www.sumerian.org/sumerian.pdf «The Sumerian Lexicon»].</ref>

=== Templer ===
[[Fil:Ziggurat of ur.jpg|thumb|[[Den store ziggurat i Ur]], i nærheten av [[Nasiriyah]], [[Irak]] (basert på en rekonstruksjon fra 1939 av Woolley<ref>Woolley, C. Leonard: ''Ur Excavations'', utgitt i 10 bind, 1927ff. Illustrasjonen er basert på bind V, fig. 1.4: «The Ziggurat and its Surroundings» (1939).</ref>]]
* ''Se hovedartikkel, [[Sumerisk arkitektur]]''

I de sumeriske bystatene var [[tempel]]kompleksene i begynnelsen små, opphøyd strukturer med ett rom. I tidlig dynastisk tid utviklet templene opphøyde terrasser og tallrike rom. Mot slutten av den sumeriske sivilisasjon hadde [[ziggurat]]ene, den sumeriske [[pyramide]], blitt den foretrukne tempelstrukturen for de mesopotamiske religiøse sentre.<ref name=BYU>[http://mi.byu.edu/publications/books/?bookid=21&chapid=112 «Inside a Sumerian Temple»] {{Wayback|url=http://mi.byu.edu/publications/books/?bookid=21&chapid=112 |date=20091107113618 }}. The Neal A. Maxwell Institute for Religious Scholarship at Brigham Young University.</ref> Templene tjente som kulturelle, religiøse og politiske hovedkvarter fram til rundt 2500 f.Kr. da det vokste fram militære konger kjent som ''Lu-gal'' («mann» + «stor»)<ref name=Lexicon/> og etter dette tidspunktet ble den politiske og militære lederskapet konsentrert i egne palasskomplekser.<ref name=BYU/>

=== Presteskapet ===
Fram til Lu-gal’ene kom var de sumeriske bystatene styrt av et bortimot fullstendig [[teokrati]]sk regjering kontrollert av uavhengige grupper av ''Énsi'', eller yppersteprester. Disse var ansvarlig for å fortsette de muntlige og skriftlige kulturelle og religiøse tradisjonene til de enkelte bystater, og ble sett på som et medium mellom menneskene og resten av [[universet]]. Presteskapet bodde på full tid i tempelkompleksene og administrerte statens affærer, inkludert de store sumeriske [[Irrigasjon|vannings- og overrislingprosessene]] som sivilisasjonen var helt avhengig av for sin overlevelse.<ref name=Irrigation>Goldsmith, Edward: [http://www.edwardgoldsmith.org/page166.html «Traditional Irrigation in Mesopotamia»] {{Wayback|url=http://www.edwardgoldsmith.org/page166.html |date=20090608153721 }}.</ref>

=== Skapelsesmyte og kosmologi ===
Sumere så for seg universet som en innelukket kuppel omgitt av en opphavlige saltsjø. Under den terrestriske jorden, som dannet fundamentet for sokkelen, eksisterte en [[underverden]] og en ferskvannssjø kalt [[Apsu]]. Himmelhvelvingens gud var [[An (gud)|An]] og jorden var kalt [[Ki (gudinne)|Ki]]. Underverden ble først antatt å være en forlengelse av Ki, men senere utviklet konseptet om [[Irkalla|Kigal]]. Det opphavelige saltsjøen ble gitt navnet Nammu, som ble kjent som [[Tiamat]] i løpet av og under den sumeriske renessanse.

Den opphavelige forening mellom An og Ki frambrakte [[Enlil]] som ble leder av den sumeriske gudeverden. Etter at de andre gudene hadde forvist Enlil fra ''Dilmun'' («gudenes hjem») for å ha voldtatt Ninlil født hun et barn: Nanna, gud for månen. Nanna og Ningal avlet Inanna og Utu, solens gud.<ref name=ETCSL2> [http://etcsl.orinst.ox.ac.uk/cgi-bin/etcsl.cgi?text=t.1.2.1# «Enlil and Ninlil»]. Electronic Text Corpus of Sumerian Literature.</ref> Se også den sumeriske skapelsesmyte.