Redigerer Sultanatet Sulu (avsnitt)

== Historie ==
Sultanatet ble grunnlagt i 1457 (noen kilder mener det var noe tidligere) og anses av flere muslimske historikere som en suveren enhet i minst 442 år, skjønt det er andre historikere som anser at sultanatet ble underkastet den spanske kolonimakt på 1600-tallet. En mellomposisjon ville være at området hadde en form for praktisk uavhengighet som i noen perioder var mer aksentuert enn i andre, og at det tidvis var et stort indre selvstyre som sultanen holdt seg fjern fra.

Filippinene ble i 1898 annektert som koloni av [[USA]] som følge av utfallet av [[den spansk-amerikanske krig]]. Bare [[Nord-Borneo]] ble del av [[det britiske imperiet]] og med tiden, under navnet [[Sabah]], i 1963 del av [[Malaysia]]. 

I sine velmaktsdager utøvde sultanatet et overherredømme over et område som favnet øyene umiddelbart vest for [[Mindanao]] (de senere filippinske provinser [[Basilan]], [[Sulu (provins)|Sulu]] og [[Tawi-Tawi]]), over øya [[Palawan]] i nord, og den østlige del av den senere malaysisiske delstat [[Sabah]] (tidligere Nord-Borneo). Den viktigste folkegruppen i sultanatet, [[tausūg (folk)|tausūg]], er også representert i stort monn i Sabah.

Det har stadig vært konflikter mellom tausugene og først den spanske koloniadministrasjon, så den amerikanske, og senere mot de filippinske sentralmyndigheter. 

=== Grunnleggelsen ===
En gang etter 1450 ankom til Suluøyene den islamlærde Shari'ful Hashem Syed Abu Bakr, en [[araber]] født i [[Johore]] sør på [[Malakkahalvøya]]. I 1457 grunnla han sultanatet Sulu. Han tok som sitt nye navn Paduka Maulana Mahasari Sharif Sultan Hashem Abu Bakr.

I 1703 (andre kilder hevder at det var i 1658) kunne sultanatet Sulu utvides med områder nord på [[Borneo]] fra sultanen av [[Brunei]], etter at Sulu hadde sendt ham hjelp til å slå ned et opprør. Samme året skjenket sultanen av Sulu øya [[Palawan]] til [[Muhammad Dipatuan Kudarat|Qudarat]], sultanen av Maguindanao, som hadde giftet seg med en Sulu-prinsesse; de to sultanatene inngikk da en sterk allianse seg imellom. [[Muhammad Dipatuan Kudarat|Sultan Qudarat]] avstod senere, muligens i 1705, øya Palawan til spanjolene.

Under [[den britiske invasjon av Filippinene i 1762|den britiske invasjon av Filippinene]] årene 1762 til 1764 inngikk sultan Azim ud Din I (Alimudin) i et forbund med britene. Han lot britene bygge en festning på [[Pulau Balambangan|øya Balambangan]], slik at de kunne styrke sin stilling overfor [[Spania]].<ref>{{Webarchive|url=http://anythingpinoy.com/2010/09/british-invasion-of-the-philippines-sept-23-1762/ |wayback=20110526045324 |text=Archivert kopi |archiv-bot=2019-05-16 12:50:24 InternetArchiveBot }} British invasion of the Philippines : 23. september 1762</ref>

=== Britisk overtakelse av Nord-Borneo ===
[[Fil:SultanOfSuluAndSuite.PNG|miniatyr|Sultanen av Sulu med følge. British North Borneo Chartered Company: Views of British North Borneo, Printed by W. Brown & co., limited, London, 1899]]
[[Fil:President Taft and the Sultan of Sulu (1913).png|miniatyr|[[Sultan]] [[Jamalul Kiram II]] med [[William Howard Taft]] fra [[Taft-kommisjonen|Philippine Commission]] i [[Jolo (Sulu)|Jolo]] (27. mars 1901)]]
I 1865 fikk den amerikanske [[konsul]]en i Brunei, Charles Lee Moses,{{efn|I litteraturen kan man også se navnet Claude Lee Moses, men i traktatteksten  skriver han selv fornavnet ''Charles''.}} fra sultanen av Brunei en tiårs konsesjon for forvaltningen av territoriet Nord-Borneo. Dette var imidlertid rett etter [[den amerikanske borgerkrig]] og USA hadde ingen lyst til å etablere noen asiatiske kolonier. Dermed solgte Moses konsesjonen til det Hongkong-baserte American Trading Company of Borneo. Da dette selskapet fikk økonomiske vanskeligheter overdro de rettighetene til konsulen for [[Østerrike-Ungarn]] i Hongkong, [[Gustav Overbeck (diplomat)|baron von Overbeck]]. Von Overbeck klarte å utvirke en fornyelse av tiårsoppdraget fra temenggong (sultanen) av Brunei, og oppnådde den 22. januar 1878 en lignende overenskomst med sultanen av Sulu.

For å kunne finansiere sine planer for Nord-Borneo fikk Overbeck finansiell støtte fra brødrene Alfred og Edward Dent. Imidlertid klarte ikke Overbeck å utøve myndighet over området. Von Overbeck trakk seg til slutt ut i 1880, og overlot kontrollen til Alfred Dent. Dent ble støttet av [[Rutherford Alcock]] og av admiral Harry Keppel.

I juli 1881 opprettet Alfred Dent og hans bror British North Borneo Provisional Association Ltd og fikk et fornødent offisielt kongelig oppdrag ([[Royal Charter]])<ref>[http://www.archive.org/stream/cu31924078409665#page/n0/mode/2up Wortlaut des Charter-Vertrags der British Nord Borneo Company]</ref> den 1. november samme år. I mai 1882 overtok [[North Borneo Chartered Company]] det foreløpige selskapet. Rutherford Alcock ble dets president og Alfred Dent forretningsfører («managing director»).

Til tross for diplomatiske protester fra [[Nederland|nederlenderne]] (kolonistnaboer på Borneo), spanierne (Filippinene) og regjeringen av [[Sarawak]] (de britiskættede [[de hvite rajaher]] av familien Brooke som fungerte som lensherrer under sultanen av Brunei), fortsatte North Borneo Chartered Company med å kolonisere og forvalte territoriet. Etterhvert kjøpte selskapet ytterligere land fra sultanen av Brunei, slik at selskapets område i mai 1884 strakk seg hen til den da nye grenseelv [[Puputan]] nær Bruneis hovedstad, [[Bandar Seri Begawan]]. Selskapet ervervet videre distriktet Padas i november 1884, Kawang-dalen i februar 1885, [[Mantanani-øyene]] i april 1885 og ytterligere små Padas-områder i mars 1898.

I 1888 ble [[Nord-Borneo]] et britisk [[protektorat]]. Forvaltningen forble imidlertid hos British North Borneo Company; den engelske krone forbeholdt seg å stå for utenrikspolitikken.

=== Undergangen ===
Sultan Jamal ul-Kiram I, den siste suverene sultan av Sulu, døde i 1899. Sulu ble deretter del av Filippinene.