Redigerer
Sultanatet Buayan
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Historie== Sultanatet eksisterte fra i alle fall ca år 1600 (litt etter dette lå det i en åpen krig mot [[sultanatet Maguindanao]]), og hadde sin største blomstringsperiode under sin 18. sultan, [[Datu Uto]] (fra 1875).<ref name="kyoto">{{cite web|last1=Williams|first1=Mark|title=Retrospect and Prospect of Magindanawn Leadership in Central Mindanao: Four Vantage Points|url=https://kyotoreview.org/issue-11/retrospect-and-prospect-of-magindanawn-leadership-in-central-mindanao-four-vantage-points/|website=Kyoto Review of Southeast Asia|accessdate=8. november 2016}}</ref> Han hadde sitt sete i innlandet, i [[Zapakan (Rajah Buayan)|Zapakan]] som nå er en [[barangay]] i kommunen [[Rajah Buayan (Maguindanao)|Rajah Buayan]], og sin sterkeste festning i [[Bakat (Rajah Buayan)|Bakat]] ikke langt unna. Etter at herskerne rundt elven [[Pulangi (elv)|Pulangi]] tilsluttet seg sultanatet ettersom de ville bedre motstå presset fra [[Spania|den spanske kolonimakt]]<ref>{{cite book|last1=Wolters|first1=O. W.|title=History, Culture, and Region in Southeast Asian Perspectives|date=1982|publisher=Institute of Southeast Asian Studies|url=https://books.google.com.ph/books?id=vT6myhRRYI4C&pg=PA25&lpg=PA25&dq=datu+uto&source=bl&ots=T9QqzCFoF9&sig=DqaSCvydXDcYzrxhcLPT90xCIyQ&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjHyrHBk5jQAhVIbbwKHXPkA184FBDoAQgzMAU#v=onepage&q=datu%20uto&f=false|accessdate=8. november 2016}}</ref> kunne Datu Uto herske over et sultanat som i tillegg til store strekk av Rio Grande de Mindanao kunne regjere over et område som strakk seg fra [[Talayan]] og [[Kabuntalan (Maguindanao)|Tumbao]]<ref name="kyoto"/> i vest til [[Lake Buluan]] og [[Saranganibukten]]<ref name="frutera">{{cite book|last1=Williams|first1=Mark|title=Business and Peace: The Case of La Frutera Plantation in Datu Paglas, Maguindanao, Philippines|date=2011|publisher=Universal-Publishers|url=https://books.google.com.ph/books?id=w8n2ZmznFZwC&pg=PA41&dq=datu+utto&hl=en&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=datu%20utto&f=false|accessdate=10. november 2016}}</ref> i sørøst. En av kildene til sultanatets rikdom var slavehandel; de solgte blant annet til [[sultanatet Sulu]].<ref name="salman">{{cite book|last1=Salman|first1=Michael|title=The Embarrassment of Slavery: Controversies Over Bondage and Nationalism in the American Colonial Philippines|date=2001|publisher=University of California Press|url=https://books.google.com.ph/books?id=Iq7_jDoi5PEC&dq=datu+uto&source=gbs_navlinks_s|accessdate=9. november 2016}}</ref> Fra kinesiske handelsmenn i [[Jolo (Sulu)|Jolo]], hovedstaden i sultanatet Sulu, kjøpte de seg så våpen, som [[Modell 1853 Enfield|Enfield-]] og [[Spencer repeterrifle|Spencerrifler]], som de trengte for å bekjempe de fremtrengende spanske styrker.<ref>{{cite book | quote = | title = The Sulu zone, 1768–1898: the dynamics of external trade, slavery, and ethnicity in the transformation of a Southeast Asian maritime state | volume = | author = James Francis Warren | editor = | edition = 2, illustrated | publisher = NUS Press | year = 2007 | isbn = 978-9971-69-386-2 | location = | pages = 129, 130, 131 | accessdate = | url = https://books.google.com/books?id=VUZq93ydrrwC&pg=PA129 }}</ref> Selv hadde Datu Uto på det meste 5.000 slaver.<ref name="palafox">{{cite web|last1=Palafox|first1=Quennie Ann|title=SULTAN OF THE RIVER: The Rise and Fall of Datu Uto of Buayan|url=http://nhcp.gov.ph/sultan-of-the-river/|website=National Historical Commission of the Philippines|accessdate=8. november 2016|archive-date=2016-11-08|archive-url=https://web.archive.org/web/20161108195540/http://nhcp.gov.ph/sultan-of-the-river/|url-status=yes}}</ref> Også hans etterfølgere, [[Datu Ali]], [[Datu Djimbangan]] og [[Datu Piang]], utøvde mye kontroll og makt, men tidlig under [[Moro-opprøret|Morokrigene]] mot [[US Army|den amerikanske hær]] tapte de terreng og etter 1902 var ikke Sultanatet Buluan lenger noen egentlig selvstendig størrelse. Amerikanerne ikke bare stanset slaveriet og brøt med all væpnet motstand, men brøt også opp andre strukturer, judisielle som eksekutive, og underla områdene administrativt ''[[Moro Province]]'', som de styrte fra [[Fort Pilar]] i [[Zamboanga City|Zamboanga]]. Det er imidlertid fortsatt sultaner og pretendenter til sultanatet, så sent som i 2018 ble én slik kronet, i [[Alah Valley]].<ref>http://opinion.inquirer.net/113070/cotabato-tells-stories</ref><ref>{{Kilde www |url=https://news.mb.com.ph/2017/04/03/maguindanao-royalties-to-enthrone-new-sultan-of-rajah-buayan/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-10-31 |arkiv-dato=2019-10-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191031141053/https://news.mb.com.ph/2017/04/03/maguindanao-royalties-to-enthrone-new-sultan-of-rajah-buayan/ |url-status=yes }}</ref><ref>http://newsinfo.inquirer.net/665822/moro-queens-crown-fits-3-heirs-after-more-than-century</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon