Redigerer Sultan (avsnitt)

==Muslimsk [[monark]] under [[sharia]]==

Tittelen bærer med seg stor religiøs autoritet og moralsk styrke, da regentens rolle var definert i [[Koranen|Qur'an]]. Sultanen var dog ingen religiøs lærer eller lærd. I [[Østromerriket|Det bysantinske riket]] og de tradisjonelle kretser rundt den [[Den ortodokse kirke|øst ortodoks kristendom]], var det en lignende sammenslåing av stat og kirke som ble kalt [[Cæsaropapisme]]. Den siste ikke-muslimske leder med sammenlignbar autoritet var [[Nikolaj II av Russland]], den siste [[Tsar]] av Russland. 

Den første som tok tittelen «sultan» var Mahmud av Ghazni (regjerte fra [[998]] – [[1030]] over tyrkerne). Senere ble tittelen brukt av regentene av [[Seljuk]], [[Det osmanske riket|Det osmanske imperiet]], [[Ayyubid]] og [[Mamluk]] som regjerte i [[Egypt]]. Den spirituelle faktoren av tittelen kan bekreftes med det faktum at det var skygge[[Kalif|kalifatet]] i [[Egypt]] som tilkjente [[Murad I]] (den tredje hersker av Det osmanske imperiet) tittelen sultan i [[1383]]. Herskerne før ham i Det osmanske imperiet bar tittelen [[bey]].

I senere tider ble tittelen brukt av mindre herskere kun som «stilistisk», som for eksempel de tidlig lederne av nåværende kongelige ledere av [[Marokko]]. I dag er det bare sultanen av [[Oman]], sultanen av [[Brunei]], og noen titulære ledere i det sørlige [[Filippinene]] og [[Malaysia]] som bruker tittelen. Hans herredømme kalles '''sultanat'''. En vestlig feminin form, sultana eller sultanah blir brukt til å beskrive konene til sultanene.