Redigerer Sulis 1907 (avsnitt)

== Den historiske bakgrunnen for filmen ==
I januar 1907 gjennomførte en gruppe gruvearbeidere i [[Sulitjelma]] i Fauske i Nordland, et opprør mot gruveeierne i området. Opprøret sprang ut av et møte som gruvearbeiderne holdt på [[Langvannsisen]] ved Sandnes, og aksjonene har fått samlebetegnelsen «[[Opprøret på Langvannsisen]]».<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091805001|tittel=Opprøret på Langvannsisen : arbeiderhistorie i Sulitjelma gjennom 100 år|forfatter=Evjen|fornavn=Viktor|forlag=Skutvik forlag|isbn=|utgivelsessted=|side=|utgivelsesår=1992}}</ref>

Møtet fant sted den 13.&nbsp;januar 1907, og den direkte foranledningen var at den nytilsatte gruvedirektøren hadde innført et nummerskilt i metall som han forlangte at gruvearbeiderne skulle hente ut om morgenen og levere inn igjen om kvelden. Merket skulle hentes ut til bestemte klokkeslett morgen og kveld, og gruvearbeiderne kalte det for «slavemerket». Gjennom dette tiltaket ville gruvedirektøren skaffe seg full kontroll med hvor mye hver mann arbeidet; den som ikke overholdt de fastsatte klokkeslettene, mistet skiftet sitt og fikk dermed ikke lønn den dagen.<ref name=":0"/> Men innføringen av nummerskiltene var knyttet til betydelige endringer i arbeidernes vilkår; tidligere hadde arbeidstiden blitt regnet fra arbeiderne møtte opp ved gruven til de var oppe i dagen igjen. Tiden det tok å bli transportert ned i gruven og opp igjen, inngikk i arbeidstiden.

Det nye regimet som skulle gjelde fra 1. januar 1907, innebar at arbeiderne skulle få utlevert sitt nummerskilt fra [[stiger]]en nede i gruven, og levere det samme sted. Det betydde at arbeiderne ikke fikk lønn for tiden det tok å bli fraktet inn i gruven og å komme ut igjen; dermed ville de gå glipp av en times lønn hver arbeidsdag.<ref name=":1"/> En annen endring som ble innført samtidig, førte til at arbeiderne fikk kortere spisepause midt på dagen.<ref name=":1"/>

Blant gruvearbeiderne i de ulike gruvene i Sulitjelma hadde det inntil da vært mye rivaliseringer, og alle forsøk på å få dem til å slutte opp om en felles fagforening eller på andre måter samarbeide for å få bedret sine kår, hadde strandet.<ref name=":0"/> Motstandsviljen som ble utløst da metallmerkene ble introdusert var imidlertid så stor, at arbeidere fra alle gruvene i området gjorde felles sak og opprettet en lokal fagforening i kjølvannet av møtet på Langvannsisen.<ref name=":0"/> Det hører med til historien at gruveledelsen hadde nedlagt forbud at arbeiderne organiserte seg, og likeledes mot massemøter i området.<ref name=":0"/><ref name=":1"/> Det fantes heller ikke noe møtelokale som arbeiderne kunne bruke – derfor tydde de til den islagte innsjøen [[Langvatnet (Fauske)|Langvatnet]].<ref name=":1">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Livlig bevægelse i Laplands helvede. Konsul Pehrson og de norske arbeidere.|utgivelsessted=Bergen|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeidet_null_null_19070123_15_20_1|side=1|avis=Arbeidet|dato=1907-01-23}}</ref> Hele 1500 arbeidere skal ha deltatt i massemøtet på isen.<ref name=":1"/>