Redigerer Sud (avsnitt)

== Suder ==
«Suder» tilhører ikke en egen båtklasse<ref>A. W. Brøgger og Haakon Shetelig, ''Vikingeskipene- deres forgjengere og etterfølgere'' 1950</ref>, men er et uttrykk for en beskrivelse. Benevnelsen henspiller på skipssidenes bordkledning og har med hvordan disse sammenføyes å gjøre. Det er altså et verb som beskriver en teknikk, å sude (nn = suda). Ordet stammer fra den tiden bordgangene langs skipssidene ble sydd sammen med [[vidje]]r.<ref>Yngve Rydholm. 1967. «Sjösportens ord: uppslagsbok för båtfolk». Bonniers.</ref> Foruten å være en teknikk har benevnelsen også blitt benyttet i forbindelse med skipsnavn, spesielt i sagalitteraturen. Disse skipene var gjerne store, men siden suding er en teknikk finnes det ikke belegg for å hevde at alle skip bygget med denne teknikken var store. Ei heller kan vi hevde at det bare var langskip som benyttet teknikken.

Skip fra denne perioden har gått under mange benevnesler, blant annet [[knarr]], [[karv]], [[busse]], [[byrding]], [[kaupskip]], [[langskip]], ''sud''<ref>Claus Krag. 2005. «Sverre – Norges største middelalderkonge». side 109. Aschehoug & co. ISBN 978-82-03-23201-5</ref>, [[sesse]], [[snekke]], [[skute]], [[drageskip|drake]], [[skeide (båt)|skeid]], [[brand (båt)|brand]], [[busse]] og [[bard]].

Noen av navnene kan være lokale varianter, noen er poetisk beskrivende slik som drage og bard, mens andre sier noe om selve skipstypen. Kaupskip som knarren og byrdingen ble helst brukt til handelsferder, men også som forskyningsskip for krigsflåten. Langskipene var [[krigsskip]], men mens skeiden nærmest var et rent krigsskip, var bussen og [[snekke|snekka]] trolig også bygget for transport av personell og annet utstyr.

Det ser ut til at de såkalte ''sudene'' kom til sent i langskipenes utvikling, og etter at den egentlige [[vikingtiden]] var avsluttet. Den første referansen man har til et skip med denne benevnelsen er [[«Bøkesuden»]], som [[Øystein Magnusson]] skal ha latt bygge helt i begynnelsen av [[1120-årene]]. Det siste var [[«Kristsuden»]], som [[Håkon Håkonsson]] trolig lot bygge i [[Bergen]] på begynnelsen av [[1260-årene]].

I henhold til Brøgger og Shetelig<ref>A. W. Brøgger og Haakon Shetelig, ''Vikingeskipene- deres forgjengere og etterfølgere'' 1950</ref> ble bare et mindre antall slike langskip bygget og sjøsatt.