Redigerer
Subtraktiv fargeblanding
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Subtraktive primærfarger== [[Fil:BYR color wheel.svg|left|thumb|200px|En [[fargesirkel]] for RYB-modellen.]] Det lenge vært kjent innen [[malerkunst]]en at en kunne frembringe de fleste fargenyanser ved å blande sammen [[fargestoff]] eller pigment som bestod av de tre [[primærfarge]]ne [[rødt (farge)|rødt]] (R), [[gult]] (Y) og [[blått]] (B) og var naturlig tilgjengelig. Blander man rødt og gult, får man en farge som ligner [[oransje]], mens blått og gult gir en farge i retning [[grønt]]. På samme måte gir blått og rødt en mørk [[lilla]]. Disse er de tre [[sekundærfarge]]ne som opptrer i denne RYB-modellen for subtraktiv blanding. Når alle tre primærfargene blandes på denne måten, fremkommer en skitten [[grått|gråfarge]]. Det er typisk for subtraktiv blanding at resultatet alltid blir en mørkere farge. Dette er i motsetning til [[additiv fargeblanding]] som gir en resulterende farge som er lysere.<ref name = Valberg>A. Valberg, ''Lys, Syn, Farge'', Tapir Forlag, Trondheim (1998). ISBN 82-519-1301-2. [https://www.nb.no/items/161ed8f95c81daf8d78f214a7b0a0d2a?page=0&searchText=arne%20valberg Nasjonalbiblioteket online].</ref> [[Fil:Duhauron1877.jpg|thumb|240px|Fargefoto fra 1877 basert på CMY-modellen.]] RYB-modellen ble spesielt kjent på begynnelsen av 1900-tallet da den ble promotert av det tyske [[Bauhaus|Bauhaus-miljøet]]. [[Johannes Itten]] bygde opp sin egen [[Ittens fargelære|fargelære]] basert på disse tre primærfargene. Men i løpet av århundret ble det klart at et enda større [[fargerom]] kunne skapes ved å erstatte rødt med [[cyan]] og blått med [[Magenta (farge)|magenta]]. Disse to nye, subtraktive primærfargene kunne nå også fremstilles på syntetisk vis. På den måten fremkom den nye CMY-modellen for subtraktiv fargeblanding. I praksis ble den utvidet til en [[CMYK|CMYK-modell]] da det viste seg at disse tre primærfargene ikke kunne fremstille virkelig [[svart]] (K) slik at denne fargen måtte tilføres som en ekstra ingrediens. Det er denne som i dag i størst grad benyttes for fargetrykk.<ref name = WC>S.J. Williamson and H.Z. Cummins, [https://archive.org/details/lightcolorinnatu00will/page/n5/mode/2up ''Light and Color in Nature and Art''], J. Wiley & Sons, New York (1983). ISBN 0-471-08374-7. </ref> Cyan er [[komplementærfarge]]n til rødt, dvs. at cyan virker som et filter som absorberer rødt. Mengden cyan vil avgjøre hvor mye rødt som vil vises på bildet. Magenta er komplementærfargen til grønt, og gult er komplementærfargen til blått. Når en blander like deler av gult og magenta får en rødt. Like deler gult og cyan gir på samme vis grønt, mens cyan og magenta gir blått. Sekundærfargene i den subtraktive CMY-modellen er derfor rødt, grønt og blått som er primærfargene i den additive [[RGB|RGB-modellen]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon