Redigerer Styving (avsnitt)

== Å høste løv ==
[[Fil:Fraxinus excelsior - Kyllet asketre.jpg|mini|Styvet eller kyllet [[ask]]. I dag er slike trær en viktig del av [[kulturlandskap]]et. Trærne har ulike dialektiske navn i landsdelene. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
Treet ble kuttet ned til lagelig arbeidshøyde, men gjerne så høyt at dyrene ikke nådde de nye skuddene. Avkorting av tykke grener hørte med til styvingen. Istedenfor å gro en høy, bred stamme og tykke grener, vokste det ut mange smågrener under skåret. Bunnstammen ble da tykkere. Den stutte, runde formen gjorde trærne svært stormsterke. Grenene fra de nye skuddene ble tynne og dekket av løv, og godt egnet for høsting, vanligvis etter 5 til 6 år. Slik høsting kalles [[lauving]] og ble gjerne utført med [[lauvkniv]].

Høstingen på vestlandsgårder var gjerne om våren mens saft og sevje var på topp, men før bladene var begynt å bli store. Grenene ble kuttet ned og enten liggende på stedet eller lagt fram til dyrene. Fôrtilskuddet er populært og verdifullt spesielt for drektige dyr. Greiner med fullvokste blader kunne også bli buntet sammen i lauvkjerv, tørket og lagret på låven. I tidligere tider kunne sanking av lauvkjerv være nødvendig for å ha nok fôr til dyrene vinterstid. Skikken var vært mer utbredt før, men er fortsatt i bruk spesielt for geit.