Redigerer Stutz Bearcat (avsnitt)

== Modellens historie ==
Den opprinnelige produksjonen Bearcat ble introdusert med Serie A i 1912. Den første offentlige omtale av bil (da stavet "Bear Cat" ) er i en annonse i 1912 programmet  for [[Indianapolis 500]] kilometer løp. Denne annonsen var også den første til å bruke det senere kjente Stutz slagordet: «Bilen som gjorde bra i dag» med henvisning til Stutz racer som havnet på 11.-plass i 1911 Indianapolis 500. Serie E i 1913 fikk elektrisk lys og selvstarter. Et seks-sylindret alternativ motor var tilgjengelig for ekstra 250 dollar. Karosseriet uten dører varte gjennom 1916. Salgskatalogen hadde en liste over tilgjengelige farger for Serie E

Serien S Bearcat av 1917 brakte den første store endringen i modellen. Mens den beholdt 300&nbsp;cm akselavstand, er karosseriet nå beskrevet som lukket med stigebrett. Den fortsatte å være høyre-rattet med gearspak og hådbrems på utsiden og den viktigste endringen var en ny Stutz firesylindret motor med 16-ventiler. Den var støpt i en enkelt blokk med varmebehandlet nikkel veivaksel og kamaksler. For 1919 var G-Serien lik, men for 1919-Serien er karosseriet beskrevet med lavere side for å gjøre innstigning lettere. Bearcats pris hadde steget til 3&nbsp;250 dollar, det samme som [[roadster]] og litt mindre enn [[touring (bil)|touring coupe]]. 1920-Serie K var igjen tilgjengelig, men prisene økt til 3&nbsp;900 dollar i kjølvannet av etterkrigstidens salgsboom. 1921 K-serien med en ny "DH" motor med en avtakbar tak ble innført, men overgang til venstreratt inetterfølgende  KLDH (L for venstre) betydde slutten for Bearcat, siden det smale [[bøttesete]]t foran og sittebrønnen (''cockpit'') ikke ga mye plass for gearspak og håndbrekk. I 1922 var det berømte Bearcat navn utelatt fra modellister og annet salgsmateriell. I 1923 ble roadster omdøpt Bearcat, men navnet forsvant i gjen i 1924.

Bearcat navnet ble gjeninnført i 1931. Depresjonen hadde rammet  Stutz hardt, så navnet ble brukt for å øke salget. Den nye Bearcat hadde DV-32 (32 ventilert åtte-sylindret motor og hver bil kom med en erklæring som sa at bilen hadde blitt testet på 160 [[Km/t]]. Det var en liten kupé med doble sidemonterte reservehjul, lik moderne (og fremtidige) sportsbiler. Bilen varte gjennom 1933. Samme år ble modellutvalget tilført en DV-32  «Super Bearcat» som tilbød full beskyttelse mot vær og vind og høyere ytelse. Samme akselavstand, og lett karosseri bygget av Weymann. Stutz produksjonen ble avsluttet i 1934.<ref>{{cite book|last=Katzell|first=Raymond A.|title=The Splendid Stutz|publisher=The Stutz Club|year=1996|isbn=0-9654709-0-3}}</ref>