Redigerer Stutthof konsentrasjonsleir (avsnitt)

==Internert og drepte==
Over 110&nbsp;000 mennesker ble deportert til leiren og om lag 85&nbsp;000 døde der. De fleste av fangene var polske, men det var også andre nasjonaliteter og jødiske, og [[Kasjubere|kasjubiske]] fanger. Blant annet satt medlemmer av [[Donald Tusk]]s familie som fanger.{{tr}} Sommeren 1944 ble fanger fra evakuerte leirer i de baltiske landene overført til Stutthof. En del [[Holocaust i Ungarn|jødiske ungarere]] ble overført fra [[Auschwitz]]. Fra juni til oktober 1944 fraktet SS {{formatnum:23566}} personer, hvorav 21&nbsp;817 kvinner, fra Auschwitz til Stutthof. Fra de baltiske landene kom {{formatnum:25043}} jøder i juli 1944. Da fanger fra oppstanden i Warszawa ankom i august 1944 var leiren overfylt. SS svarte med å sende jødiske barn og eldre til Auschwitz for å drepe dem der. De arbeidsføre ble sendt til underleirer på slavearbeid. De gjenværende i Stutthof var for en stor del syke eller ikke arbeidsdyktige. Da det i oktober 1944 ble klart at Auschwitz ville bli nedlagt som drapsanlegg satt leirkommandanten opp en egen avdeling som skulle avlive fangene. I tillegg til gasskammer ble fangene drept med nakkeskudd. I slutten av desember brøt det ut [[tyfus]] i leiren som så ble satt i karantene fra 8. til 21. januar. Til sammen første drapsprogrammet og epidemiene til flere tusen døde fra oktober til januar 1945. Sutthof hadde 210 underleirer for slavearbeidere i regi av [[SS-Wirtschafts- und Verwaltungshauptamt]].<ref>Marc Buggeln (2014): ''Slave Labor in Nazi Concentration Camps''. Oxford University Press. s.60-61</ref>

Sommer og høst 1944 ble arbeidsdyktige jøder fra Kaiserwald leir ved Riga overført til Stutthof. Barn og andre som ikke var egnet som arbeidskraft ble skilt ut og drept før de øvrige ble sendt med skip til Danzig. Fra [[Kaunas]] konsentrasjonsleir ble 8&nbsp;000 jøder evakuert med jernbane: kvinner ble forflyttet Stutthof, menn til en underleir av [[Dachau]]. Sommeren 1944 fikk leirkommandant i Stutthof, Günther Hoppe, ordre fra [[SS-Wirtschafts- und Verwaltungshauptamt]] om at jødiske fanger skulle drepes innen utgangen av 1944. Et anlegg for avlusing av klær da omgjort til et [[gasskammer]]. Fra september 1944 ble grupper på 25-45 personer, hovedsakelig kvinner fra Baltikum og Ungarn, avlivet med [[Zyklon B]]. Et ekstra gasskammer ble innredet i en forlatt jernbanevogn. Ved utgangen av 1944 var det {{formatnum:47000}} gjenlevende i leiren, om lag to tredeler jødiske. De internerte ble fra slutten av 1944 evakuert med jernbane. Kommandant Hoppe beordret full evakuering av leiren 25. januar 1945. Grupper på 1000 fanger ble sendt til fots mot Lauenburg 140 km unna. Omkring en tredjedel av fangene kom frem til Lauenburg. Da sovjetiske styrker kom til Lauenburg i mars fant de 15&nbsp;000 overlevende etter dødsmarsjen fra Stutthof.<ref>Longerich, P. (2010). ''Holocaust: The Nazi persecution and murder of the Jews.'' Oxford University Press, Oxford.</ref>

Dan Stone oppgir at leiren sommeren 1944 hadde mottatt 49&nbsp;000 jøder. Av disse ble 11&nbsp;000 forflyttet til andre leirer og 27&nbsp;000 døde i leiren eller i forbindelse med evakueringen i januar 1945. Evakueringene til fots, dødsmarsjene, var kaotiske. Nazistene satte fyr på deler av leiren i mars 1945 da de siste fangene ble sendt med båt over Østersjøen. Sovjetiske styrker befridde leiren 9. mai 1945 og det var da 2&nbsp;000 gjenlevende fanger der.<ref>Stone, Dan (2015): ''The Liberation of the Camps: The End of the Holocaust and Its Aftermath''. Yale University Press.</ref>