Redigerer Stumfilm (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:LouisLePrinceFirstFilmEver RoundhayGardenScene.png|miniatyr|''Roundhay Garden Scene'' fra 1888, den første kjente innspilte film på [[celluloid]].]]
Den første film ble skapt av den [[Frankrike|franske]] oppfinneren [[Louis Le Prince]] i [[1888]]. Det var en beskjeden [[Storbritannia|britisk]] [[kortfilm]] på to sekunder av mennesker som spaserte i hagen Oakwood Grange kalt ''[[Roundhay Garden Scene]]''.<ref>''Guinness Book of Records'', alle utgaver.</ref> Teknikken med bevegelige bilder vokste til full modenhet før stumfilm ble erstattet av talefilm på slutten av 1920-tallet, «talkies», som [[USA|amerikanerne]] kalte dem, og en del film&shy;entusiaster mener at den [[estetikk|estetiske]] kvaliteten sank med introduksjonen av lyd i filmen. Noen filmskapere stilte faktisk spørsmål rundt hva i alle dager folk kunne ha nytte av å se pratende mennesker på film for. Etter hvert tilpasset regissørene, skuespillerne og film&shy;produksjonen seg til lydfilmen.<ref name=filmsite>[http://www.filmsite.org/20sintro.html Film History of the 1920s, Part 1.]</ref>

Den visuelle kvaliteten i stumfilmer, spesielt de som ble produsert på 1920-tallet, var ofte av meget høy kvalitet. Det er en omfattende misforståelse at disse filmene var primitive og knapt mulig å se på av andre enn meget spesielt interesserte.<ref>Brownlow, Kevin (1968): ''The Parade's Gone By…'', Borzoi Book, Alfred Knopf, side 580</ref> Misforståelsen bunner i at kvaliteten er noe som har vært vanskelig å oppdage grunnet senere visninger på [[fjernsyn]], hvor det ble benyttet særdeles dårlige annen- eller tredjegenerasjons&shy;kopier fra allerede ødelagte og neglisjerte lagre. Fjernsynet spilte også ofte av stumfilmene i feil hastighet og med uoriginal musikk som ikke var tilpasset handlingen. Stumfilmens rykte ble derfor ødelagt i det brede lag og ble antatt for være knapt severdig etter moderne standarder.<ref name=filmsite/>

I [[Tyskland]] ble filmen preget og påvirket av samtidens [[ekspresjonisme]]n i billedkunsten. [[Tysk ekspresjonisme|Tysk filmekspresjonisme]] er en retning og periode i filmhistorien. Stilen fikk sitt gjennombrudd med ''[[Dr. Caligaris Kabinett]]'' (''Das Cabinet des dr. Caligari''), av [[Robert Wiene]] fra [[1919]] og nådde et høydepunkt i løpet av 1920-tallet. Det filmekspresjonistiske uttrykket forsøkte finne den indre opplevelse, følelsene, og omformer naturbildet i samsvar med dette. Et utpreget virkemiddel var bevisst bruk av skygger. Til tross for det særegne uttrykket ble det ikke produsert mange tyske filmer i denne tiden, og filmens generelle ry i samtidens Tyskland hadde lav status.