Redigerer Stuart O’Grady (avsnitt)

== Biografi ==

Stuart O’Grady vokste opp i en sykkelfamilie i [[Adelaide]], [[Sør-Australia]]. Hans far representerte Sør-Australia ved flere anledninger i landevei- og banesykling, og hans onkel deltok i OL i [[Tokyo]] i [[Sommer-OL 1964|1964]]. O’Grady startet karrieren som banesyklist, og bemerket seg med å ta sølvmedalje på 4000m forfølgelsesritt for lag i [[Sommer-OL 1992|OL i Barcelona i 1992]]. Fire år senere i [[Sommer-OL 1996|OL i Atlanta]] tok han bronse i både poengrittet og i 4000m forfølgelsesritt for lag.

Han bestemte seg for å satse på landeveissykling og signerte for [[Crédit Agricole (sykkellag)|GAN]] i 1995. I 1998 syklet han tre dager i gul trøye i [[Tour de France]] etter at han vant den første etappen, en bragd han gjentok i 2001 når han syklet fem dager i gul trøye, noe som bidrog til at han ble kåret til ”Årets australske syklist” og ”Årets australske mannlige landeveissyklist” i både 1998 og 2001.  Han kom på andreplass i poengkonkurransen i 1998 og i 2001 ble han slått på målstreken i Paris av [[Erik Zabel]] som tok sin sjette strake poengtrøye i Touren.

I 2001 ble han diagnostisert med en blokkert [[arterie]] etter tester fastslo at hans høyre ben produserte mer kraft enn hans venstre. Etter en operasjon i april 2002 startet han opp ett rehabiliteringsprogram for å komme i form igjen til sommeren, og han var tilbake på startstreken til [[Tour de France 2002]]. I de neste to sesongene ble O’Grady satt i skyggen i poengkonkurransen av sine to landsmenn [[Baden Cooke]] og [[Robbie McEwen]], men han tok sin andre etappeseier i Touren i 2004.

O’Grady meldte overgang til [[Cofidis (sykkellag)|Cofidis]] i 2004, med mål om å dominere i vår-[[Klassiker (sykkel)|klassikerne]] som [[Paris–Roubaix]] og [[Flandern rundt]]. Etter en katastrofal åpning på sesongen, fylt med skader og dopingbeskyldninger i laget, kom han tilbake med to etappeseire og seier i poengkonkurransen i [[Dauphiné Libéré]]. Han fortsatte med etappeseier og flere dager i grønt i [[Tour de France 2004]]. Han avsluttet sesongen med OL-gull i banesykling

I 2005 kom O’Grady på andreplass i poengkonkurransen i Touren, kun slått av [[Thor Hushovd]]. På høsten skrev han under på en ettårs-kontrakt med [[Team CSC]], men sesongen ble ødelagt av mange skader. Han brakk i flere ribbein i ett ritt i [[Italia]] tidlig på året og syklet store deler av [[Tour de France 2006]] med brudd i en ryggvirvel.

O'Gradys største seier på landeveien kom ikke før i 2007 da han vant Paris–Roubaix, «klassikernes dronning», som første ikke-[[Europa|europeer]].

O'Grady er hedret med [[Order of Australia]]s medalje, [[Den australske sportsmedaljen]] og den australske [[Hundreårsmedaljen]].<ref>[http://www.itsanhonour.gov.au/honours/honour_roll/search.cfm?breif=true&page=1&search_type=simple Search Australian Honours] {{Wayback|url=http://www.itsanhonour.gov.au/honours/honour_roll/search.cfm?breif=true&page=1&search_type=simple |date=20170305083246 }}, It's an Honour, Department of the Prime Minister and Cabinet.</ref>

Etter dopingavsløringene sommeren 2013 ble O'Grady fjernet fra [[Australian Olympic Committee's Athletes' Commission]].