Redigerer
Stridsvogn med ljå
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == Stridsvogner med ljåer var en modifisert stridsvogn. Knivbladene strakte seg ut på rundt 1 meter på begge sider av hjulene. Den greske hærføreren [[Xenofon]] (430−354 f.Kr.), som var vitne til [[slaget ved Kunaxa]], fortalte om dem: «Disse hadde tynne ljåblader som strakte seg ut i vinkle fra akslene og dessuten ut under førerens sete, vendt mot bakken.» Xenofon tilskrev denne nyvinningen til den første persiske konge, [[Kyros den yngre]] (død 401 f.Kr.),<ref>Nefiodkin, Alexander K. (2004): «On the Origin of the Scythed Chariots», s. 369−371</ref> skjønt moderne historikere har bestridt dette, og mener de ble innført ved et senere tidspunkt, under [[perserkrigene]] mellom 467 og 458 f.Kr., som svar på persernes erfaring i å bekjempe tungt gresk infanteri.<ref> Nefiodkin, Alexander K. (2004): «On the Origin of the Scythed Chariots», s. 371−378</ref> Stridsvognen ble trukket av fire hester og bemannet av opp til tre mann, en fører og to krigere. Teoretisk ville stridsvognen pløye gjennom [[infanteri]]ets linjer og kutte de kjempende i to, eller i det minste skape åpninger i linjene som kunne utnyttes. I praksis var det flere problem med disse stridsvognene. Det var vanskelig å få hestene til å angripe inn i de tette [[falanks]]formasjonene til de [[Antikkens Hellas|greske]]/[[Oldtidens Makedonia|makedonske]] [[hoplitt]]ene (infanteri). I tillegg kunne en disiplinert hær dele seg når stridsvognen ankom og så slutte seg sammen når den hadde passert, og på denne måten slippe stridsvognen gjennom uten at den anrettet vesentlig skade. For det tredje hadde stridsvognen begrensede militære muligheter. De var kun et offensivt våpen og var best mot infanteri i åpne angrep hvor stridsvognene hadde plass til å manøvrere. Til tross for begrensningene ble stridsvogner med ljå brukt med noe suksess av perserne, kongedømmene i den hellenske perioden og senere [[Romerriket]]. Sent i den imperiets periode eksperimenterte [[romere|romerne]] med en uvanlig variant som brukte lanser i [[katafrakt]]-stil som ble montert på en eller flere av hestene som trakk stridsvognen for å øke effekten i angrepet. Enheten ble ikke brukt lenge, noe som antyder at ideen ikke var særlig effektiv.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon