Redigerer Strømm kirke (avsnitt)

== Historie ==
=== «Straums kirkia» ===
Strømm kirke ble i middelalderen omtalt som «Straums kirkia»,<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072148001?page=123|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2022-07-23|verk=www.nb.no}}</ref> og lå mindre enn hundre meter vest for vestbredden av [[Svelvikstrømmen]] i [[Drammensfjorden]]. I en kilde fra 1445 kalles den «Straums kirkio a Vestfollena» (Strømms kirke på Vestfold).<ref>{{Kilde www|url=https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=8469&s=n&str=|tittel=Diplomatarium Norvegicum|besøksdato=2022-07-23|verk=www.dokpro.uio.no}}</ref> Kirka var bygd på grunnen til gården Tømmerås (norr. ''Timbráss'').<ref>Eier, Sigfred Loe (1951). Strømms historie. Bind II. Gårdshistorie (s. 75).</ref> Det har blitt foreslått at gården Tømmerås har blitt utskilt fra en eldre, og nå forsvunnet gård ved navn «Straum», men det finnes ingen kilder om denne hypotetiske eldre gården.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kart - Kulturminnesøk|url=https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=svelvik%20kirke&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.61426089347466,10.407019257545471,59.61276847661346,10.409165024757385&zoom=18&id=13259cef-54fa-11eb-818d-005056bf3d73|avis=Kulturminnesøk|besøksdato=2022-07-25|språk=nb-NO}}</ref> Gjennom hele [[Dansketiden|dansketida]], og også seinere, ble kirka vanligvis kalt «Strømmens kirke».

Ifølge Jens Kraft (1822) var kirka via til [[Nikolas av Myra|St. Nikolaus]], men det er usikkert hvor han har fått denne opplysninga fra.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/e2545889189536b263fc4c2a2cdce7a3?page=109|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2022-07-23|verk=www.nb.no}}</ref> Kirkesognet ble kalt ''Straums sokn'', og er tidligst kjent nevnt i 1343/1344, altså noen få år før [[svartedauden]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/regest_vise_tekst_2020.cgi?b=5344&s=n&str=|tittel=Regesta Norvegica|besøksdato=2022-07-23|verk=www.dokpro.uio.no}}</ref> 

Selve kirka nevnes bare noen få ganger i kildene i fra middelalderen, og tidligst i et testamente fra 1396, der den rike enka Åsa Salmundsdatter gav ''Straums kirkiu till byggingar vj aura boll j Myre er ligger j Straums sokn'' (til Strømms kirkes bygningskasse: 6 øresbol i Myre som ligger i Strømms sogn).<ref>{{Kilde www|url=https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=4131&s=&str=|tittel=Diplomatarium Norvegicum|besøksdato=2022-07-23|verk=www.dokpro.uio.no}}</ref> 

Kun navnet på én av prestene i Strømm i middelalderen er bevart. Rundt år 1400 nevnes ''Asmundar Æilifsson þer songh a Straum'' (Åsmund Eilifsson som sang på Strømm) som sammen med Bent, prest på Hov (i [[Hurum]]) og lagrettemennene Kolbjørn Oddsson og Håkon Sigurdsson [[Vidimus|vidimerte]] et brev.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=7589&s=&str=|tittel=Diplomatarium Norvegicum|besøksdato=2022-07-23|verk=www.dokpro.uio.no}}</ref>

=== Byggeperiode ===
[[Fil:Strømm church - Floor plan.jpg|miniatyr|Grunnplan av Strømm kirke. Tegning av sogneprest J.C.B. Schaanning ca. 1890. I: Eier 1951, s. 69.]]
Beskrivelser og tegninger fra før rivinga viser at kirka var en enkel, romansk steinbygning. Skipet var rektangulært, og koret var mindre og smalere, med rett østvegg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/89e90b16057c6d8ab2a6b227011c0e8b?page=211|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2022-07-23|verk=www.nb.no}}</ref> Det finnes ingen skriftlige kilder som opplyser om når den ble bygd. Slike enkle, romanske steinkirker ble det bygd mange av i Norge mellom rundt 1150 og 1250.<ref>{{Kilde www| url=https://www.nb.no/items/89e90b16057c6d8ab2a6b227011c0e8b?page=29| tittel=Nasjonalbiblioteket| besøksdato=2022-07-23|verk=www.nb.no}}</ref> Under tre kilometer øst for Strømm kirke, på den andre sida av Svelvikstrømmen, ligger [[Hurum kirke]], som trolig ble bygd en gang på 1100-tallet. Strømm kirke var mindre enn Hurum kirke, og hadde et mindre jordegods. Etter [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen]] ble Strømm sogn et annekssogn under Hurum sogn. Strømm kirke var derfor sannsynligvis yngre enn Hurum kirke, og det har vært foreslått at den har blitt bygd en gang i første halvdel av 1200-tallet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8f41a5c4ab72356fea714f8febaadbc8?page=81&searchText=str%C3%B8mms%20historie|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2022-07-23|verk=www.nb.no}}</ref>

=== Byggherrer ===
Det finnes ingen kilder som forteller hvem som stod bak bygginga av kirka. På gården Tømmerås, hvor kirka stod, bodde det storbønder i seinmiddelalderen. ''Andres på Tømmerås'' var i 1442 blant de 35 norske utsendingene allmuen som representerte den norske allmuen under kongehyllinga av [[Kristoffer av Bayern]] i [[Lödöse]] i juni dette året.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8f41a5c4ab72356fea714f8febaadbc8?page=71&searchText=str%C3%B8mms%20historie|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2022-07-23|verk=www.nb.no}}</ref> Initiativet til kirkebygginga kan ha blitt tatt av storbøndene på Tømmerås. Det har også blitt foreslått at kirka kan ha vært ei såkalt lovekirke (også kalt gavekirke eller votivkirke), som ble holdt vedlike av gaver gitt av sjøfarende som takk for trygg seilas gjennom den farlige Svelvikstrømmen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8f41a5c4ab72356fea714f8febaadbc8?page=79&searchText=str%C3%B8mms%20historie|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2022-07-25|verk=www.nb.no}}</ref>

=== Jordegods og eiere ===
Strømm kirke hadde aldri noe stort jordegods. I biskop [[Biskop Eysteins jordebok|Eysteins jordebok]] fra rundt år 1400 mangler sida med den første delen avsnittet om Strømm kirke, men følgende opplysninger om eiendomsparter er bevart:<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072148001?page=123|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2022-07-23|verk=www.nb.no}}</ref>

* 1 øresbol gitt av Helge på Eik for tiende.
* 1 øresbol i Korsgården (på Hurum) gitt av Halvard på Sundby.
* 1 øresbol i Kinn gitt av Halstein på Berger
* 6 øresbol i Myre gitt av Åsa Salmundsdatter til kirkas bygningskasse.
* 2 øresbol i Nordby gitt av Torleif på Tømmerås og kona hans, Signe.
* 3 markebol i Skuleberg (i Spydeberg) gitt av Ogmund [[Bolt (adelsslekt)|Bolt]] og Henrik Gerst, «halvparten til korset og halvparten til kirkas bygningskasse».

[[Fil:Biskop Eysteins jordebok folio 59 recto - utsnitt om Strømm kirkes jordegods.jpg|miniatyr|Avsnittet om Strømm kirkes jordegods i biskop Eysteins jordebok (1390-tallet).]]
Til sammen utgjorde dette jordegodset altså 34 [[øresbol]]. Det aller meste av dette, hele 30 øresbol, stamma fra store gaver fra Åsa Salmundsdatter, Ogmund Bolt og Henrik Gerst på slutten av 1300-tallet. Før dette må kirka ha hatt et ytterst sparsomt jordegods, og den må ha vært avhengig av gaver og vedlikeholdsinnsats fra bygdas bønder.

Lista over eiendommer i biskop Eysteins jordebok samsvarer ganske godt med lista over kirkas jordegods i Oslo og Hamar bispedømmes jordebok fra 1575, men det kan se ut til at de tapte sidene i biskop Eysteins jordebok inneholdt opplysninger om kirkas eiendom i gårdene Tømmerås og Gylteser, og kanskje også i Knem, Sand, Nes og «Monomsrud»:<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/nbsok/nb/373dd89d555f8da296bac0d3fec2a3c0?lang=no|tittel=Oslo og Hamar bispedømes jordebok 1574-1577 (Pouel Huitfeldts stiftsbok) - Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2022-07-23|verk=www.nb.no}}</ref>

* Tømmerås: 5 lispund salt
* Gylteser (i Sande): 5 lispund salt
* Myre: 8 lispund salt
* Knem: 2 skilling
* Nordby: 2 skilling
* Sand: 2 skilling
* Monomsrud: 2 skilling
* Skuleberg (i Spydeberg): 2 danske mark
* Nes: 2 skilling

Ei liste fra 1622 over «Strømb Annex Kierches Aarlige Rente och Indkomst» er også bevart, og gir i det vesentligste de samme opplysningene som i 1575:

I Strømm sogn:
* Tømmerås: 1 fjerding (5 lispund) salt
* Myre: 8 lispund salt
* Knem: 2 skilling
* Nordby: 2 skilling
* Sand øde: 1 skilling
* Momserud: 2 skilling (med notis om en gård i et annet sogn)
* Nes: 2 skilling

I Sande sogn:
* Gylteser: 1 fjerding (5 lispund) salt

I Spydeberg sogn:
* Skuleberg: 1 skippund mel

Med opprettelsen av [[Jarlsberg grevskap]] i 1673 ble kirka en del av grevskapets eiendom. I 1755 kjøpte menigheten kirka på auksjon av greven.<ref>{{Kilde www| url=https://www.nb.no/items/8f41a5c4ab72356fea714f8febaadbc8?page=99&searchText=str%C3%B8mms%20historie| tittel=Nasjonalbiblioteket| besøksdato=2022-07-23| verk=www.nb.no}}</ref>

=== Riving ===
Etter at menigheten kjøpte kirka i 1755 ble bygningen godt vedlikeholdt, og så seint som i 1812 ble den erklært å være i god stand. Tettstedet [[Svelvik]] var imidlertid i sterk vekst, og i 1845 fikk stedet status som ladested. Folketallet var økende, og den gamle kirka var ikke stor nok. I 1847 drøfta herredsstyret i Strømm å utvide den gamle kirka, men flertallet ville i stedet rive det gamle, og bygge ei helt ny, og mer prangende kirke. Tillatelse til nybygging ble gitt ved kgl. res. av 10. desember 1855, og rivinga av den gamle kirka var fullført da grunnarbeidene til den nye kirka begynte 19. juni 1856. Noe av steinen fra den gamle kirka ble brukt som grunnmur for den nye, og noe av steinen ble også brukt til å reparere kirkegårdsmuren.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8f41a5c4ab72356fea714f8febaadbc8?page=105&searchText=str%C3%B8mms%20historie|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2022-07-23|verk=www.nb.no}}</ref>