Redigerer Stortorvet (Oslo) (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:Wergmann Stortorvet og domkirken.jpg|thumb|left|Fargelitografi av G.L. Fehr etter [[Peter Frederik Wergmann]]s maleri av Stortorvet og domkirken fra 1830. Til høyre sees den offisielle stadsvekten som sto her til rundt 1870.]]
Anleggelsen av Stortorvet har sin bakgrunn i byggingen av Vår Frelsers kirke - Oslo domkirke - hvor grunnstenen ble lagt ned i 1694. Kirken ble reist på en liten fjellknaus mellom daværende Store og Lille Voldport, i østenden av det som senere skulle bli Stortorvet. Området lå utenfor vollene, med andre ord utenfor selve byen. Der torget ligger var en stor vanndam og den ble først fylt igjen rundt 1700, to-tre år etter at Vår Frelsers kirke var innviet. Kong [[Christian V av Danmark og Norge|Christian V]] hadde i 1696 gitt sin tillatelse til at byens befolkning kunne ta jord fra byvollen for «... at jevne Pladsen med omkring Kirken og Graven at udfylde.»<ref name=KarlGervin120>Karl Gervin side 120</ref> På samme tid som man fylte igjen området ble vollene revet ned. 
[[Fil:Oslo Cathedral.jpg|thumb|[[Oslo domkirke]] med adresse Stortorvet 1{{byline|J. P. Fagerback}}]]
I 1717 ble det utstedt en forordning hvor det ble gitt tillatelse til å fylle opp området – som beskrives som et sumpområde – med søppel fra byen i tillegg til jord og stein.<ref name=tvedt541>Knut Are Tvedt side 541</ref><ref name=KarlGervin120/> Først opp mot 1735 sto torget relativt ferdig og året etter ble Christiania marked arrangert her for første gang. 

I 1756 ble det satt opp en straffepåle på torget, en [[gapestokk]]. Byens offisielle stadsvekt var også plassert på torget i tillegg til en vannpost.
[[Fil:Ludvig Wilhelm Theodor Bratz - Marked på Stortorvet - Oslo Museum - OB.01017.jpg|mini|venstre|«Marked på Stortorvet» fra 1843 av den danske maleren [[L.W.Th. Bratz]] som arbeidet i Norge fra ca. 1840<ref name=Bratz>[https://www.kulturarv.dk/kid/VisKunstner.do?kunstnerId=8639 L.W.Th. Bratz] fra [[Weilbachs Kunstnerleksikon]]</ref>skildrer en scene fra markedet. I bakgrunnen domkirken med boder foran og i forgrunnen en menneskemengde. Blant de avbildede er madam Nubsen, [[Henrik  Wergeland]], [[Johan Fjeldsted Dahl]] og  [[Erik Røring Møinichen]].<ref name=digimus>[http://www.digitaltmuseum.no/things/marked-p-stortorvet-folkelivsmotiv/OMU/OB.01017 DigitaltMuseum om «Marked på Stortorvet»]</ref>]]
I 1848 ble det satt opp en firearmet [[kandelaber]] av støpejern på torvet, rett foran domkirken. Den hadde fem gasslykter og ble kalt Fiat Lux!. Den var en gave fra James Malam som hadde grunnlagt [[Christiania Gasværk]]. I 1880 måtte kandelaberen vike plassen til fordel for statuen av Christian IV.<ref name=tvedt164>Knut Are Tvedt side 164</ref>

Etter hvert fikk torget større og større betydning som trafikknutepunkt med hestedrosjer som det sentrale. På slutten av 1800-tallet kom det flere sporvognsruter og [[Ekebergbanen]] hadde endeholdeplassen i sentrum på Stortorvet. Stortorget besto som endeholdeplass frem til 1960-tallet.