Redigerer Stortingspresident (avsnitt)

== Presidentskapet ==
{{Norges politiske system}}
[[Fil:Stortinget salen 01.jpg|thumb|Stortingssalen er formet som en halvsirkel. Presidentens plass er i midten, foran [[«Eidsvold 1814»]], [[Oscar Wergeland]]s maleri av [[Grunnlovsforsamlingen]] i 1814.]]
[[Fil:Jorgen-Kosmo.jpg|thumb|Daværende stortingspresident [[Jørgen Kosmo]] på Stortingets talerstol i 2003. I bakgrunnen sitter visepresident [[Inge Lønning]] på presidentplassen.{{byline|Lennart Perlenhem/norden.org}}]]
[[Fil:W F K Christie.png|thumb|upright|[[Wilhelm Frimann Koren Christie]] ledet som president på [[Stortinget i 1814]] forhandlingene med de svenske kommissærer om vilkårene for den [[Norge-Sverige|norsk-svenske union]].<ref>Trond Smith-Meyer &#x26; [[Petter Henriksen]] (red., 1997). «Christie, Wilhelm Frimann Koren» i: ''[[Store norske leksikon|Aschehoug og Gyldendals store ettbinds leksikon]]''. Oslo: Kunnskapsforlaget, s. 210. 1. utgave. ISBN 82-573-0795-5.</ref>]]
[[Fil:Johannes Steen.jpg|thumb|upright|[[Johannes Steen]] var stortingspresident 1880–88 og 1895–97, og [[Liste over Norges statsministre|statsminister]] 1891–93 og 1898–1902.]]

Stortingets presidentskap består fra 2009 av stortingspresidenten og fem visepresidenter i nummerert rekkefølge. Første visepresident er presidentskapets nestleder.<ref>[[Jon Gisle]] (red., 1995). «presidentskap» i: ''[[Store norske leksikon|Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon: lov og rett]]''. Oslo: Kunnskapsforlaget, s. 564. ISBN 82-573-0640-1.</ref> Inntil 2009 besto presidentskapet av presidenter og visepresidenter i Stortinget, [[Lagtinget]] og [[Odelstinget]]. 

Presidentene velges med hjemmel i [[Norges Grunnlov|Grunnloven]] § 73.  Valget skjer enkeltvis som flertallsvalg. Presidenten kommer derfor som regel fra Stortingets største parti, mens det er praksis at resten av presidentskapet fordeles på partiene slik at Stortingets sammensetning noenlunde gjenspeiles i presidentskapet. Valgene skjer ved Stortingets konstituering hver høst, men det er tradisjon for at presidentene gjenvelges i hele stortingsperioden.<ref name="Tinget">[http://www.tinget.no/no/Hovedmeny/Hordan-jobber-stortinget/Storting-Odelsting-Lagting/ «Et samlet storting»] {{Wayback|url=http://www.tinget.no/no/Hovedmeny/Hordan-jobber-stortinget/Storting-Odelsting-Lagting/ |date=20110205162152 }}. Tinget.no. Besøkt 13. mai 2010.</ref><ref>Se også [http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2009-2010/091008/1/ referat fra Stortingets konstituering] i 2009. Besøkt 13. mai 2010.</ref> 

Presidentskapet er nærmest som et styre for Stortinget – uten rett til å ta politiske avgjørelser<ref name="Tinget"/>. Det bistås av Stortingets direktør. I henhold til [[Stortingets forretningsorden]] § 4 velges det tillegg til de seks presidentene også en sekretær og en visesekretær,<ref name="SF">[http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Lover-og-instrukser/Stortingets-forretningsorden «Stortingets forretningsorden»]. Stortinget.no. 1. april 2011. Besøkt 13. mai 2011.</ref> men disse har i realiteten ingen vesentlige funksjoner, og vervene oppfattes «som en levning fra fortiden».<ref name="TN">[[Trond Nordby]]. ''I politikkens sentrum. Variasjoner i Stortingets makt 1814–2004''. 2. utg. Universitetsforlaget, 2004. ISBN 978-82-15-00651-2. (trenger sidetall)</ref>

[[Kirsti Kolle Grøndahl]] var den første kvinnelige stortingspresidenten, fra 1993 til 2001. I 2018 ble [[Tone W. Trøen|Tone Wilhelmsen Trøen]] den andre.
 
I saker som anses som kontroversielle, enten de gjelder Stortingets drift eller er politiske saker, kaller presidentskapet inn de politiske partienes gruppeledere til konsultasjoner.<ref name="TN"/>

Stortinget kan også velge en midlertidig president eller settepresident fra dag til dag eller sak til sak.<ref>Ole T. Berg «[http://www.snl.no/Presidentskapet Presidentskapet]» i ''[[Store norske leksikon]]''. Redigert av [[Anne Marit Godal]]. Besøkt 13. mai 2011.</ref>